Jesu byrder

Det er noe med oss som gjør at vi gjerne vil bære det Jesus bar. Jo, vi skal få ta opp vårt kors og følge Ham. Og ja, vi skal få bære hverandres byrder. Men det var noe som ingen andre enn Jesus kunne bære.

Han bar all synd, all smerte, all sykdom, alt mørke på sine skuldre. Umerkelig kan bønn bli en øvelse i å forsøke å bære det Jesus bar. Det går ikke.

Mange utholdende bønnemennesker har ofte vært utholdende i livet ellers også. Det er bra, men det har ofte med seg en selvstendighet vi er litt stolte av. Vi er vant til å ta en trøkk, og klare kampen alene.

Men når du ber skal du bøye deg, så både byrdene og angrepene og kampen går over ryggen din, og treffer Jesus på korset. Det har allerede skjedd, han har alt vunnet den kampen. Det er Hans ære, ikke vår.

Derfor er det så viktig at vi alltid har det Jesus gjorde levende foran oss når vi samles for å be. Snakk om det, bruk tid på å se Ham korsfestet og oppstått, takk og tilbe Ham.

Og når bønnebyrdene virker store. Og vi fristes enten til motløshet eller til stolthet, så la oss ikke stå i veien. La oss heller bøye oss, og gi det videre til Ham som allerede bar. Da kan vi tåle mye, uten å gå trøtte.

I det skjulte

Amen

Bedre utsikt

Bønn som tema

Hender