Jesu metode
Mannen ved Betestadammen hadde gjort alt riktig. Likevel manglet det at han kom først uti vannet, så han kunne bli helbredet.
«Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» (Joh 5:7–8)
Kjenner du igjen situasjonen? Du har lest de rette bøkene, og hørt på de beste talene. Du har fulgt alle punktene som skulle hjelpe, og stått i forbønnskøene. Men hver gang var det noen andre som fikk det du trenger.
Annonse
Mannen ved Betestadammen hadde gjort alt riktig. Likevel manglet det at han kom først uti vannet, så han kunne bli helbredet. Han fikk det ikke til, og hadde ikke noen til å hjelpe seg.
Hva dette gjorde med ham, vet vi ikke, men vi vet hva det ofte kan føre til. Strev, selvfordømmelse, bitterhet, og konkurranse med andre kristne. Vi trekker oss unna både Jesus og fellesskapet.
Verst er kanskje dette. At troen på Jesus byttes ut med fordømmelse av oss selv. «Hadde jeg bare fått det til, ville jeg fått hjelp.» Slike tanker kan kamuflere seg godt, og se svært åndelige ut. De er den rake motsetningen til evangeliet, som sier «Men Gud…» (Ef 2:4).
Evangeliet er alltid dette, «… men Gud». En skarp kontrast til hva vi ikke får til, og hva vi gjorde galt. Jesus kom rett dit mannen lå, forbi alle hindringer.
