Jesus ville nok også ha blitt nektet å tale i Sommerfeldts bispedømme
Vi er forferdet over den bannbullen av et brev som biskopen nå har sendt til sine proster, der det altså advares mot misjonspioneren Alv Magnus. Men dessverre kan vi ikke si at vi er direkte overrasket.
De negative reaksjonene er entydige i de lutherske legmannsorganisasjonene etter biskop Atle Sommerfeldts avgjørelse om å stenge alle kirkelige talerstoler for Ungdom i Oppdrags tidligere leder Alv Magnus.
Vi, for vår del, er også forferdet over den bannbullen av et brev som biskopen nå har sendt til sine proster, der det altså advares mot den nå eldre hedersmannen og misjonspioneren Magnus. Men dessverre kan vi ikke si at vi er direkte overrasket.
Annonse
For Atle Sommerfeldt er altså en av de aller mest liberale i Den norske kirkes bispekollegium. Og når vi tar i betraktning den teologiske tilstanden hos en del, men ikke alle, av hans kolleger, så sier det faktisk ikke så rent lite.
Det er derfor ikke så forbausende at han reagerer krakilsk i møte med en predikant som tar Guds ord på alvor, slik Alv Magnus gjør i den omtalte prekenen.
Biskop Atle Sommerfeldt føler seg kanskje truffet selv av budskapet i talen? Han er jo selv en av disse som «legger til rette for å bekrefte og velsigne en livsstil på tvers av Guds uttalte vilje», som Magnus formulerte det på talerstolen. Eller føler Sommerfeldt kanskje at advarselen om at «predikanter kan pådra seg skyld ved at en ensidig og mangelfull forkynnelse fører til at menighetslemmer ikke tar det så nøye med hvordan de lever som kristne», rammer ham?
I det budskapet om synd, omvendelse og nåde som Alv Magnus forkynte, finnes det noe for oss alle, hver enkelt, å la oss ramme og utfordres av. Slik er det jo med god, bibelsk forkynnelse. Men nå vet vi altså at den som forkynner et klassisk kristent vekkelses- og omvendelsesbudskap risikerer å bli utestengt som talere i kirkene i Sommerfeldts bispedømme.
Ellers ser jo det meste annet ut til å kunne passere fra de prekestolene der. Ved siste årsskifte klarte faktisk biskopen selv det kunststykket å holde en lang nyttårspreken uten i det hele tatt å nevne han som er kirkens herre og verdens håp. Det var plass til mye annet i den prekenen på 2700 ord, som vi for øvrig publiserte her i Dagen:
Svinnende fremtidsoptimisme, klimaendringer, plast i havet, økende helseutfordringer blant unge, frykt for religionskonflikt, sosialt utenforskap, diskriminering av minoriteter. Alt dette er den kombinerte biskopen/politikeren tydeligvis brennende opptatt av, men han fant altså ikke anledning til å nevne Jesus med et eneste ord.
Vi tror for øvrig at samme Jesus ville fått enda større problemer enn de Alv Magnus nå opplever, med å få adgang til talerstolene i Borg. Mesterens egen ramsalte forkynnelse ville nok blitt helt utålelig for biskop Sommerfeldt. Sånn sett havner Alv Magnus i godt selskap.
Atle Sommerfeldts handlemåte ligner mer på andre ting vi leser om i evangeliene. Som for eksempel datidens religiøse ledere som både selv avviste og advarte mot budskapet om å omvende seg fordi himmelriket var kommet nære.
Annonse
Han kommer til å fortsette å ikle seg den lilla skjorten og det store, prangende gullkorset. Men som en sann hyrde i Guds menighet opptrer Atle Sommerfeldt likevel ikke.
