Jordan Peterson konfronterer det ukjente

Den kanadiske psykologen Jordan Peterson ble verdenskjent da han i 2016 stod opp for retten til ytringsfrihet i møte med transbevegelsens krav om bruk av prefererte pronomen. I 2018 kom han med selvhjelpsboken 12 Regler for Livet. En motgift mot kaos, som han solgte over 5 millioner av.

Etter boksuksessen og en verdensturné (blant annet innom Norge et par ganger) for å spre sine regler gikk Peterson på en smell. Han har gått på anti-depressiva i nesten 20 år, og i en utfordrende tid der nær familie var alvorlig syke utviklet han avhengighet til psykiatriske medisiner som i løpet av pandemien førte ham inn på sykehus i USA, Russland og Serbia før han endelig opplevde en viss bedring, selv om han fortsatt har store smerter.

Nå i starten av mars kom Peterson med en ny selvhjelpsbok med 12 flere regler. Allerede i høst, 5 måneder før boken kom ut og kunne bli lest, ble boken en bestselger, så forventningene har vært store.

Unge menn

Petersons budskap kan på mange måter være nyttig selvhjelp for mange. Hans regler lyser opp veien for spesielt unge menn som går rundt i mørket, som har savnet veiledning. Mens hans første selvhjelpsbok la vekt på viktigheten av orden i møte med det ukjente legger hans andre bok vekt på viktigheten av å tørre å gå inn i det ukjente og ikke bare forbli i det kjente.

Å se for seg hvem du kan bli og å fokusere på det (regel 2), å jobbe så hardt som du kan mot én ting og se hva som skjer (regel 7), å ikke tillate seg selv å bli irritert, bedragersk og arrogant (regel 11) og å være takknemlig på tross av lidelse (regel 12) er gode regler i seg selv som kan ha praktisk nytteverdi. For noen blir en del av reglene vel enkle og selvsagte, og det kan virke som en unødvendig lang omvei å begrunne slike selvfølgeligheter med historier fra J. K. Rowling og J.R.R. Tolkien, samt mesopotamske myter og Bibelen.

For andre er slike historier krydder på regler som oppleves som akkurat det en trenger, på tross av at det er lite nytt med disse prinsippene, de er bare fortalt av en dyktig forteller og illustrert gjennom en rekke moderne og eldre fortellinger.

Mange har vært spente på hvor Peterson er på vei. Han er nysgjerrig på Bibelen, som han ofte siterer, og har respekt for den kristne tradisjonen. I sin nye bok argumenterer Peterson mot utroskap, mot samboerskap før ekteskap, for å få barn og imot destruktive ideologier som nihilisme og identitetspolitikk. Mange vil bli klokere av å lese Petersons bok, for her er det mye sunn fornuft.

Vi skal samtidig være oppmerksomme på at Peterson, som i sin tidligere bok, heller ikke baserer sine 12 nye regler på et kristent grunnlag. Rådene blir primært begrunnet pragmatisk, sekundært evolusjonært. Flere av de nevnte rådene er likevel i seg selv direkte i samsvar med kristen lære. Andre er ikke det, men står samtidig ikke nødvendigvis i strid med et kristent verdensbilde. Det største problemet med de 12 gamle reglene var trolig at de svever i luften uten noe objektivt grunnlag.

I hans nye bok hintes det i større grad til noe universelt og guddommelig, som kan være med på å forklare våre verdier. Han erkjenner at den sanne meningen med livet er tilgjengelig for å bli oppdaget og at opplysningstidens vekt på vitenskapen som produsent av objektive fakta ikke trenger å ekskludere at en reell og universell mening med livet finnes. Han skriver om «et universelt indre kall» som samvittigheten og universelle verdier peker i retning mot. Dette henger godt sammen med hva man teologisk vil kalle naturlig lov og Guds generelle åpenbaring. Likevel forblir Petersons grunnlag for våre verdier og vår mening uklart, da Peterson fortsatt er på en reise.

Individualistisk

Grunnfortellingen som får forme Petersons råd er i stor grad individualistisk. Virkeligheten handler fortsatt om å innta rollen som helten som dreper dragen, redder prinsessen og som samtidig redder landsbyen fra det onde. Peterson henter inspirasjon fra blant annet Jesus her, da han ser Jesus som en slik arketypisk helt som tør å konfrontere det ukjente (kaos) for å oppnå noe bedre. Litt satt på spissen blir Jesus i Petersons narrativ bare ett av flere eksempler som det er verdt å etterfølge slik at en selv kan bli helten i fortellingen.

Jesus er fortsatt ikke den virkelige helten i Peterson sitt narrativ. I en tidvis emosjonell samtale med den ortodokse billedkunstneren Jonathan Pageu som ble publisert dagen før boken ble publisert, erkjente Peterson at han trolig tror på Kristus, men han er skremt av konsekvensene hvis den kristne fortellingen er sann. Da vil det ligge et tyngende ansvar på de som tror på Gud om å leve i samsvar med denne troen.

Gamle svar

Hva kan vi som kristne lære av Peterson? Han kommer ikke opp med en ny genial medisin i møte med moderne menneskers utfordringer, men gir først og fremst på gamle svar, kommunisert på en ny måte som treffer folk. På samme måte kan det være nyttig for oss kristne å tenke over at budskapet vi kommer med til mennesker i dag er ikke noe nytt, men det er noe som har en transformativ kraft.

Utfordringen vår blir derimot å kommunisere det eldgamle evangeliet på en forståelig måte for dagens mennesker. Peterson er også et godt eksempel på at veiledning til menneskers liv som ikke er direkte basert på et kristent verdensbilde kan ha stor nytteverdi, men samtidig blir det mangelfullt for å gi en tilstrekkelig veiledning. Peterson lyser opp midlertidig i manges mørke, men som kristne har vi mulighet til å lyse opp med et evig lys.

Jordan Peterson om Jesus: – Jeg er overrasket over at jeg tror

Jordan Peterson friskner til og lover å gjenoppta bibelstudium «ved Guds nåde»