Jubilerer med rocka lovsang på vinyl

Stian Kilde Aarebrot kom inn i menigheten som 21-åring i 1997, bare tre måneder etter at fellesskapet hadde startet i Oslo.

– Jeg husker at jeg satt hjemme hos mamma og leste en artikkel om kirken i Vårt Land. Jeg syntes det var noe stort tull at de skulle starte en kirke for folk som var rocka. Men så ble jeg forelsket i en jente der. Da var det gjort, forteller Aarebrot, som i dag er prest.

Han forteller at det sosiale fellesskapet og følelsen av tilhørighet var det første som slo ham i Sub Church.

– Jeg var interessert i subkulturelle uttrykk og spilte i et kristent deathmetalband. De fleste i fellesskapet spilte i et etter annet rockeband, legger Aarebrot til.

Svarte klær og piercing

I en tid hvor man fortsatt diskuterte om rock var synd, ble Sub Church en trygg havn for dem som ikke følte seg inkludert i mer «møblerte» menigheter.

– Bare noen år tidligere hadde Greven, som spilte black metal og brant kirker, blitt fengslet. Det er klart at folk syntes det var litt rart å spille sånn musikk samtidig som man var kristen, forteller Aarebrot.

Folkene i Sub Church var gjerne kledd i svart og hadde tatoveringer og piercing.

– Vi følte oss uglesett og hadde behov for å finne hverandre. Det var i utgangspunktet ingen tanke om at det skulle bli en menighet, sier Aarebrot.

Da menigheten var fem år gammel, åpnet de en kafé og scene for musikkelskende ungdom i Oslo.

I dag får Sub Church støtte fra Oslo kommune for den diakonale innsatsen de gjør for byens ungdom.

Metall og tverrfløyte

Selv om menigheten alltid har bestått av musikere, er det først nå de gir ut en felles plate.

Sub Church VOL I, II og III er navnet på lovsangsplaten som også gis ut i et begrenset opplag på vinyl.

Trippevinylen samler 27 låter, spilt inn av ni forskjellige band tilknyttet menigheten. Platen består blant annet av musikere fra deathmetalbandet Extol og en tverrfløytespiller fra Jesusvekkelsen. Her har gamle salmer fått en ny drakt som minner litt mer om skinnjakker med nagler enn broderte duker.

– Vi har også hentet frem gamle kristne hippielåter. Dette må være Norges mest mangfoldige lovsangsplate, sier Aarebrot.

Musikken på platene er den samme som brukes under menighetens gudstjenester. Altså ganske annerledes enn i de fleste frimenigheter.

– Enten har man orgel og salmesang eller så har man en litt glattpolert Hillsong-stil. Men det fins folk som opplever at disse sjangrene ekskluderer mer enn de inkluderer. Vår visjon er og vise at det går an å tilbe Gud med den musikken du liker, sier Aarebrot.

Ingen pastor

Det er ikke bare musikkstilen som er annerledes ved Sub Church. Etter at Morten Holmkvist ga seg som pastor for ti år siden, har fellesskapet i Rosenkrantz´gate 17 klart seg uten en leder på toppen.

– Vi er en nisjemenighet, og da er det ikke bare å lyse ut en stilling etter pastor. Vi trenger en som har en genuin forståelse for hva Sub Church er, sier Aarebrot.

De siste ti årene har lederskapet vært «pastoren». Selv er Arrebrot prest i organisasjonen Areopagos og leder nettverket Etter Kristus. I Sub Church er han søndagsskolelærer og en av ti faste talere.

Han utelukker ikke at det kan komme en pastor på sikt.

– Det kommer stadig opp spørsmål og behov om noe mer pastoralt enn det vi har i dag, så vi er nok ikke ferdig snakket om den saken.

– Oslo trenger oss

– Hvordan ser du for deg de neste 20 årene i Sub Church?

– Jeg håper jeg kan bli gammel i menigheten. Jeg håper vi vil fortsette med den store, diakonale jobben vi gjør for Oslos ungdom. Jeg tror at rockekulturen, med alle dets undersegmenter, vil finnes også i fremtiden. Og jeg tror at Oslo trenger en menighet som Sub Church, sier Aarebrot.