Kampen for evangeliet
Dette vil jeg kalle for snikinnføring av liberal teologi i bedehusbevegelsen, noe jeg vil advare sterkt mot.
Som leder i ulike sammenhenger i Indremisjonsforbundet har jeg i de senere år fulgt med i homofilidebatten i Den norske kirke (Dnk).
Etter kirkevalget i september 2015 har det oppstått en situasjon hvor kirkemøtet er sammensatt slik at Dnk mest sannsynlig vil åpne opp for vigselsliturgi for likekjønnet ekteskap. Dette har bispemøtet vedtatt at de vil ha opp som sak på neste års kirkemøte.
Annonse
Går vi tilbake til 2013 uttalte bispemøte følgende: «Biskopene erkjenner at uenigheten i Bispemøtet om kirkelig vigsel av likekjønnede par angår et vesentlig læremessig spørsmål for en luthersk kirke, nemlig forståelsen av ekteskapet.
Verken flertallet eller mindretallet finner imidlertid at uenigheten mellom biskopene slik den er uttrykt i denne uttalelsen, er av en slik karakter at den rokker ved vår felles forståelse av evangeliet.»
Etter denne uttalelsen fra bispemøte har vi fått flere nye biskoper som ser ut til å være av samme oppfatning. Dette ut fra at et samlet bispemøtet vil fremme forslag om to likeverdige syn i Dnk når det gjelder homofilt samliv.
Leser vi hva Bibelen sier om dette spørsmålet, er det umulig å komme utenom at Bibelen kaller homofilt samliv for synd og brudd på Guds gode vilje for våre liv. (1. Kor. 6, 9; 1. Tim. 1, 10)
Konsekvensene ved å omdefinere hva Bibelen kaller for synd er enorme. Det sentrale i det kristne budskapet er forkynnelsen av evangeliet. Jesus åpnet himmelen for alle mennesker ved at han kom til vår jord som et menneske, han døde for våre synder på korset og han stod opp igjen på den tredje dagen.
De gode nyhetene er at alle mennesker som tar imot dette budskapet får evig liv. Det som skjer når vi begynner å omdefinere det Bibelen kaller for synd er at vi omdefinerer hva Jesus har gjort for oss, Jesu frelsergjerning.
Vi kan ikke lenger si at Jesus døde for alle synder. Det er noe som ikke lenger er synd, nemlig homofilt samliv. Jesus døde ikke for dette, det er jo ikke lenger synd. Vi kan ikke si, som Bibelen, at å leve ut sin homofile legning får konsekvenser for evigheten. Vi kan ikke kalle mennesker som lever i strid med Guds vilje til omvendelse. Vi vil forkynne et annet evangelium, ja, en annen Jesus enn den Bibelen formidler til oss. Det som skjer i Den norske kirke, med biskopene i spissen, er at de tukler med Jesu frelsesverk.
Dette er derfor ikke en kamp mot de homofile, men kampen for evangeliet.
Annonse
Som en forlengelse av dette er det med undring jeg leste Karl Johans Hallaråkers synspunkt på Vårt lands nettsider 3. november under tittelen « Kloke bisperåd i en vanskelig situasjon».
Han skriver blant annet:
«Eg må tilstå at ut frå situasjonen som har oppstått etter valet, har eg altså stor forståing for både biskop Nordhaug og den løysinga ein har samla seg om. – Vi får to ulike liturgiar, respekt for overtyding til prestar og andre kyrkjeleg tilsette om ikkje å medverka ved samkjønna vigsler, samt ikkje høve til å nekta bruk av kyrkjer.– Eg kan ikkje sjå at det hadde blitt ei betre løysing for folkekyrkja si framtid om dei konservative biskopane hadde brote og overlate til dei andre å ta heile regien åleine.»
Summen av det min mangeårige leder i Indremisjonsforbundet skriver er at han er med på å bane vei for at vi kan leve med to syn i homofilispørsmålet i Dnk. Dette er stikk i strid med hva han tidligere har sagt. I 2006 uttalte han til Sambåndet følgende om lærenemndas redegjørelse i homofilispørsmålet:
«De synes imidlertid ikke å ta Bibelens alvor om vranglæren og dens relasjon til frelse og fortapelse alvorlig nok. Kirken kan ikke ha to syn på et spørsmål som har med frelse å gjøre. Jeg vil utfordre mindretallet til å tydeliggjøre konsekvensene av sitt nei-stanpunkt. Dette fordi lærenemdas konklusjon i realiteten er kirkesplittende.»
Nå snakker ikke Hallaråker lenger om splittelse, men om samling. Han kaller biskoper for konservative som vil legitimere to syn i homofilispørsmålet. De samme biskopene mener at ulike syn i homofilispørsmålet ikke får konsekvenser for forkynnelsen av evangeliet. Dette vil jeg kalle for snikinnføring av liberal teologi i bedehusbevegelsen, noe jeg vil advare sterkt mot.
Dette handler altså ikke bare om forståelsen av ekteskapet, slik biskopene formulerer det. Men dette handler om forståelsen av hva evangeliet er, hvem Jesus er, hva han har gjort for oss. Skal vi forkynne et budskap som skal sette mennesker i frihet må vi ta med hele budskapet. Vi må forkynne et helt evangelium. Vi må enten ta hele pakken eller ingenting. Jeg brenner for å bevare et fulltonet evangelium, for det er der kraften ligger! Jeg brenner for at vi som Guds folk står sammen i oppdraget med å formidle evangeliet til alle mennesker i landet vårt. For evangeliet om Jesus Kristus er Norges håp. Det vil jeg forkynne så lenge jeg lever!
Rom 1,16: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.»
Annonse
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
