Kampen vi gjerne vil vinne
«Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere at jeg fremdeles står i den» (Fil 1,30).
Det tar lang tid for oss mennesker å godta at livet består av så mye kamp og uro.
Smertefullt og under kraftig press ankommer vi denne verden. Gjennom sykdom, ulykke og død forlater vi den. Noen tar kampene på forskudd, bekymrer seg unødvendig, og har et pessimistisk perspektiv på alt som skjer. Andre tar lettere på det, og møter utfordringene nokså uforberedt.
Annonse
Desertering er ulovlig og sikkerhetskurs i krisehåndtering har begrenset verdi. Gode pensjonsordninger kan kanskje lette presset. Helse og nære relasjoner bør prioriteres uansett. Men for en kristen gjelder det først og fremst å stå fast i kampen til vi har beseiret den siste fienden, den som kalles døden.
Når vi finner posisjonen Gud gav oss i Kristus faller alt på plass. Noen anklager kristne for feighet når vi midt i kampens hete definerer et hvilested utenfor oss selv. Men vi melder oss ikke ut, vi bare erkjenner at en annen har kjempet i vårt sted. For i Kristus er vi alt vi ble skapt til å være. I ham finner vi vårt sanne jeg, den åndelige rustningen og utrustning til å fortsette kampen – til vi vinner prisen og når målet for vår tro; sjelens frelse.
-----
Trykk her for å lese flere andakter
