Kan man leve lykkelig i DDR?
- Her kan man ikke leve lykkelig, sier den begavede barnelegen Barbara som er forvist til en nedslitt klinikk i ute i provinsen i DDR. Resten av filmen handler om hvorvidt man kanskje likevel kan gjøre det.
Se for deg et europeisk land som det i utgangspunktet er forbudt å forlate. Et land der søknad om utreisetillatelse kan medføre fengselsstraff og forfølgelse. Og et land der murer, piggtråd og overvåkning hindrer de som likevel vil forsøke å flykte.
Science fiction? Nei, vi snakker om en stat som eksisterte bare en times flytur unna Norge for mindre enn et kvart århundre siden.
FAKTA OM «Barbara»:
Regi: Christian Petzold Nasjonalitet: Tyskland Sensur: Tillatt for alle Lengde: 1 t. 45 min. Premiere: Fredag 28. september
Forskjellige svar
I 1989 falt Jernteppet og den merkverdige såkalte demokratiske tyske republikken havnet på historiens skraphaug. Men millioner av tyskere levde sine liv i denne ett-partistaten. De vokste opp, stiftet familie, arbeidet, pensjonerte seg og tilbrakte sin alderdom i DDR.
Hva slags tilværelse var det egentlig snakk om? Dette spørsmålet har tyske filmskapere vært opptatt av i lang tid. Og de gir forskjellige svar i sine filmer.
SE traileren til som har premiere på norske kinoer fredag her:
Den godmodige og humoristiske «Goodbye Lenin» fra 2003 legger vekt på de lyse sidene av tilværelsen i kommuniststaten. Den Oscar-belønte «De andres liv» som kom tre år senere, er betydelig mørkere.
Årets nye DDR-film «Barbara» legger seg i en slags mellomposisjon. Som seere eksponeres vi konstant for urimelighetene og undertrykkelsen i det østtyske samfunnet. Men samtidig presenteres vi også for det meningsfulle i tilværelse; kjærligheten, det å gjøre noe for andre, det å bety noe for sine medmennesker.
Det underliggende spørsmålet er hele tiden: Er dette et samfunn det er riktig å flykte fra eller kan man virkelig - og tross alt - leve et lykkelig liv i DDR?
Vil flykte
Hovedpersonen er barnelegen Barbara. Hun kommer egentlig fra Berlin, men er forvist til å gjøre tjeneste i en ikke navngitt østtysk by på Østersjøkysten. Barbara har en kjæreste i Vest-Tyskland og har søkt om å få reise ut. DDR-myndighetene mente hun stod i takknemlighetsgjeld til det østtyske regimet på grunn av utdannelsen de har gitt henne og reagerte på utreisesøknaden med å sette den unge kvinnen i fengsel.
Utenfor murene igjen er alle karriereveier stengt. Og Barbara sendes ut i provinsen for å tjenestegjøre på en nedslitt barneklinikk.
I utgangspunktet er Barbaras eneste drøm å flykte til vest. Men langsomt begynner filmen å veksle mellom Barbaras grundige og risikofylte fluktforberedelser og hennes økende usikkerhet på om hun virkelig vil forlate Øst-Tyskland.
For hvem skal ta seg av den gravide barnehjemsjenta ingen bryr seg om, hvis Barbara flykter til vest? Kanskje er den kjekke og hjelpsomme legekollegaens ikke en tyster likevel? Kanskje er han oppriktig interessert i henne?
Barbara er en film om sårbarhet. Hos de som blir ofre for regimets undertrykkelse. Men også hos de som tjenestegjør på undertrykkernes side.
Anmeldt av Vebjørn Selbekk