Kan steinene tale? Var det her det skjedde?

I skrivende stund er det ennå jødisk påske her i Israel. Vi spiser ennå «matsa» eller usyret brød og mange av supermarkedenes hyller er ennå dekket av plast for alt som ikke er «kasher» til påske.

Vi har feiret påskemåltid, spist bitre urter, «haroset» eller en slags fruktsalat som skal minne om sementblandingen i Egypt, og vi har drukket fire beger med druesaft eller vin. Alt til minne om utgangen fra Egypt, at vi nå er frie mennesker. Eller er det fortsatt noe vi er fanget av, noe som vi ville like å kvitte oss med for å bli fri? De fleste av oss har vel «våre Egypt».

Denne påskeuken besøker jeg Sionhøyden i Jerusalem. Jeg stanser foran en gammel steinbygning. Denne bygningen rommer både kong Davids grav og den såkalte Øvresalen. Men var det her det skjedde? Var det virkelig her at Jesus holdt sitt siste måltid, og ifølge synoptikerene, Matteus, Markus og Lukas, sitt siste påskemåltid med disiplene sine?

Er vi her på historisk grunn? Hva gjemmer disse gamle steinene? Og om de kunne snakke, hva hadde de å fortelle?

Bygningen som står her i dag er ikke fra Jesu tid. Den er fra korsfarertiden (1244–1335). Men tradisjonen, både vestlig og østlig, peker ut dette stedet for Jesu siste måltid. Hvordan er det så med Davids grav som er i underetasjen?

Denne tradisjonen er av nyere dato og dukker først opp på 1200-tallet. Men ifølge Bibelen (1 Kong 2,10) ble kong David gravlagt i Davidsbyen, eller på Ofelhøyden, noe som vil si sør for tempelhøyden, der Omarhelligdommen står i dag.

Hvordan er det så med Øvresalen? Er den også «bare ifølge tradisjonen»? I 1948 under frigjøringskrigen falt en håndgranat og ødela et hjørne av denne korsfarerbygningen. Da reparasjonene skulle utføres, ble den israelske arkeologen som var involvert i arbeidet veldig forbauset.

Jacob Finkerfeld, som han het, forklarte at under gulvet i Korsfarerbygningen var det mange andre gulv. Han hadde gravd seg ned gjennom flere gulv og helt ned til et gulv fra det første århundre, til sammen 70 cm.

Vi har faktisk å gjøre med en bygning som har fundament og vegger som går tilbake til romersk tid og det første århundre. Finkerfeldt konkluderte med at det sannsynligvis måtte ha stått en jødisk synagoge på dette stedet i det første århundre. Videre arkeologiske utgravninger er dessverre ikke blitt gjort siden dette hjørnet av bygningen er rett bak Davids grav eller kenotaf.

Man graver ikke på hellig grunn. Davids kenotaf, om enn aldri så lite historisk, skal få stå i fred. Hjørnet er reparert, og de fleste som besøker bygget vet kanskje lite om hva som er gjemt under. Men kan steinene tale?

Så vi står igjen med Finkerfelds uttalelse at på dette stedet må det ha stått en synagoge i det første århundre. Men var det en ganske alminnelig synagoge? I bygget er det en 1,8 meter høy nisje i den nordre veggen, trolig har nisjen vært i bruk til oppbevaring av skriftruller. Vi skulle ha forventet at denne nisjen skulle peke mot tempelhøyden.

Men den gjør ikke det, den peker noe lenger mot vest. Den peker faktisk rett på Gravkirken, på Golgata. Kan det være tilfeldig? Eusebius, kirkehistoriker og biskop i Caesarea (315–403) skriver det slik: «Keiser Hadrian i år 135 forlot Jerusalem i ruiner, bortsett fra en liten Guds kirke som sto igjen på Sionhøyden, på det stedet der disiplene hadde oppholdt seg etter Jesu himmelfart.»

Vi kan ikke være sikre, men hvem vet, kanskje var denne bygningen fra det første århundre ikke en helt vanlig jødisk synagoge. Kanskje var det en messiansk, Jesustroende synagoge?

Kanskje sto her på dette stedet selve Moderkirken i Jerusalem? Det er mange usikre brikker i dette puslespillet, men jeg liker å leke med tanken om at på dette stedet kan vi faktisk være på historisk grunn.

Her kan Jesus ha spist sitt siste påskemåltid med sine disipler. Jesus selv har sagt: «Om disse tier, skal steinene tale!»

En stadig strøm av turister passerer forbi meg der jeg står undrende i mine egne tanker. Men uansett om dette er stedet der Jesus og disiplene feiret den siste påsken eller ikke, så har det som skjedde denne påsken rundt år 30 revolusjonert verden.

Budskapet som gikk ut fra Jerusalem den påsken for lenge siden, har nådd ut til verdens ende. Pilegrimene som klatrer opp trappene til Øvresalen denne påsken i 2019, kommer fra alle kontinenter. Som det står skrevet:

«For lov skal gå ut fra Sion og Herrens ord fra Jerusalem» og «I de siste tider … skal folkeslag strømme til Jerusalem» (Jes 2,1–5).

Jødene feirer fortsatt påske i skrivende stund. Stolen til profet­en Elia står fortsatt tom. De ­venter på Messias. I jødisk tradisjon sier man ofte at man skal spørre Messias når han kommer:

«Har du vært her før? Kommer du for første eller andre gang?» Jeg tror at selv steinene på Sionhøyden den dagen vil rope ut.