De har ikke råd til å etablere noen bibelskole. Men de vet hva de vil bygge sin tro og sine holdninger på, skriver Egil Sjaastad i denne andakten. Illustrasjonsbilde: Fotolia.com

Kapittel for kapittel

De går igjennom skrift for skrift i Bibelen. De satser på bibelkunnskap og opplever at Ordet forener dem.

Publisert Sist oppdatert

20 ungdommer sitter rundt et stort bord med hver sin armenske bibel. De leser høyt hvert sitt avsnitt i 1Mos 26. Lederen bryter av, stiller spørsmål og kommenterer. Siste verset handler om da Esau var førti år gammel. Han giftet seg med to hetitt-jenter. Dette ble Isaks og Rebekkas store sorg.

Så kommer kapittel 27 – om luringen Jakob.

Noen dager senere er en mindre gruppe samlet i en av Jerevans fattige bydeler. Her er de fleste voksne. To er bestemødre. De gjennomgår Apg. Lederen leser først hele Apg. 20. Så aktualiserer han teksten og de samtaler om «Guds fulle råd». Møtet avsluttes med at to reiser seg og ber.

Nå i vår ble jeg med de unge til leirstedet. Her tar de ukentlig for seg Johannes-evangeliet. To av dem repeterte det de hadde gjennomgått forrige gang. Så ba de meg undervise. I skrivende stund leser jeg på Facebook at de sist lørdag­ ­gjennomgikk Johannes 8, om ­kvinnen som var grepet i hor.

De har ikke råd til å etablere noen bibelskole. Men de vet hva de vil bygge sin tro og sine holdninger på. De tilhører Scripture Union i Armenia. De går igjennom skrift for skrift i Bibelen. De satser på bibelkunnskap – og opplever en «union»: Ordet forener dem.

Be for dem – og lær av dem!

-----

Powered by Labrador CMS