Kaster lys over norsk kristenarv

Nasjonalisme er blitt et stadig mer betent begrep som følge av den politiske utviklingen i Europa og andre deler av verden. Bølger av nasjonalisme skyller gjennom flere land på flere kontinenter. Det skaper frykt før økte motsetninger land imellom og undertrykkelse av minoriteter innenfor landegrensene.

Samtidig går Norge inn i et tiår der en rekke jubileer på veien fram mot samlingen av nasjonen skal markeres. Det kulminerer i 2030 med feiringen av at det er tusen år siden slaget på Stiklestad. Stortinget har definert dette som et nasjonalt jubileum. Etter dette slaget ble det ikke lenger stilt spørsmål ved Norge som enhetlig nasjon.

Startskudd

Med 17. mai rett for døren har tankesmien lansert prosjektet «Jubileenes tiår - på vei mot 2030». Det skjedde på Litteraturhuset i Oslo på tirsdag med seminaret «Kan vi feire nasjonen i nasjonalismens tid?».

– Hva er det vi feirer, og hvordan skal vi snakke om dette i det moderne sammensatte Norge, sa forskningsprofessor Henrik Syse. Han leder referansegruppen for Skaperkrafts prosjekt som har fått kortnavnet «Jubti».

Norsk selvforståelse

Feiringene det kommende tiåret dreier om at Norge ble etablert som nasjon for snart tusen år siden. Begivenhetene handler om kristningen av landet og om rettsutviklingen som gjorde Norge til et foregangsland internasjonalt for lovgivning.

Skaperkraft mener de kommende jubileene er viktige fordi de gir anledning til å diskutere hva en nasjon er og hva som er norsk. Det dreier seg om hvilken kultur, hvilke verdier og hvilken arv vi har.

– Vi tror årene framover, med markeringene og prosessene som skal foregå, vil ha stor betydning for Norge i flere tiår, sier faglig leder Øyvind Håbrekke.

– Undervurdert kristning

Håbrekke mener et stort spekter av temaer blir aktuelle:

1. Demokrati: Hvor sterkt står demokratiet i de politiske vindene som blåser for tiden, og hvordan kan det demokratiske byggverket vedlikeholdes?

2. Kristendommens betydning: Hvilke følger har det hatt at den fikk feste her i landet i middelalderen?

– Vi ser en tendens til at kristendommens rolle blir trivialisert. Vi tror mange undervurderer hvor stor betydning den har hatt. Her trengs det mer kunnskap og bevissthet, sier han.

3. Polarisering: Hvordan kan man bygge inkluderende fellesskap i en tid da mange ønsker å bruke nasjonen og den historiske arven til å skape skiller og bygge murer mellom mennesker?

– Nettopp i møte med markeringer som vi nå skal ha, er dette viktig. En naturlig konsekvens er å spørre hvilke verdier vi har fått med oss gjennom kristningen og kulturutviklingen som vi har hatt suksess med og har gitt oss det gode samfunnet vi lever i, sier Håbrekke.

På denne bakgrunnen mener han det er god grunn til å feire nasjonen.

– Men det er viktig at vi er bevisst på hvordan vi gjør det, sier han.

Inkluderende nasjon

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen var også til seminaret.

– Dyrkelse av nasjonen kan underbygge intoleranse overfor andre. Det kan bli et redskap for fysisk eller politisk utestengelse, sa hun.

Trøen viste til historiske eksempler på at dyrking av nasjonen, ikke minst gjennom en idyllisert fortid som man vil gjenskape, kan danne grunnlag for forfølgelse, rasisme og antidemokratiske bevegelser.

Trøen mener det er viktig å forstå historien som en utviklingsprosess der nye elementer kommer til.

– Å forvalte arven fra vår nasjonale fortid og det fellesskapet den har skapt er en pågående prosess. Denne arven er et nødvendig redskap for å bygge et inkluderende og fortsatt åpent samfunn for fremtiden.