Keiseren og misjonæren
Boka vil være interessant for alle som bryr seg om det etiopiske folket og kristen misjon i Etiopia.
Anmeldt bok:
Ezra Gebremedhin
Må detta nå Monsieur Stjärne!
EFS Budbäraren, 2017
Innbundet, 268 sider
-----
¨Ras Tafari Mekonnen var etiopisk regent fra 1916 til 1930, da han ble kronet til keiser med navnet Haile Selassie I. Han har gitt navn til rastafarianismen og rastaflettene, men er ellers mest kjent som Etiopias keiser fra 1930 til den marxistiske revolusjonen i 1974.
Hans ettermæle har vært preget av at hans siste regjeringsår var vanskelige både for keiseren og folket, men det er hevet over all tvil at han gjorde en heroisk innsats for sitt folk gjennom mange år.
Den verste trengselsperioden kom under italienernes okkupasjon 1936–41. Da ble keiseren tvunget i eksil, og det var usikkert om han noen gang kunne vende tilbake. Under eksilet fortsatte han å kjempe for sitt folk fra Bath i England.
EFS i Etiopia
Denne boka, som er skrevet av etioperen Ezra Gebremedhin og redigert av Martin Nilsson, har undertittelen «Krigstidskorrespondens mellan Etiopiens kejsare Haile Sellassie I och en svensk missionär».
Den er utgitt av EFS Budbäraren i Sverige og skildrer kontakten mellom misjonær Per Stjärne fra Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) og den etiopiske keiseren, primært under den italienske okkupasjonen. EFS hadde drevet misjonsarbeid i Etiopia siden 1880-tallet, så Per Stjärne stod i en lang tradisjon av svenske misjonærer da han ankom Etiopia sammen sin familie i 1921.
EFS drev både helse- og skolearbeid av høy kvalitet i tillegg til det kirkebyggende arbeidet. Dette ble lagt merke til av etiopiske styresmakter, som hadde et godt forhold til svensk, kristen misjon i landet.
Nasjonen Sverige hadde generelt et godt rykte i Etiopia, som et forholdsvis lite, ikke-imperialistisk og nøytralt land i Nord-Europa. Dette nøt misjonærene godt av, og de bidro også som representanter for Sverige i enkelte sammenhenger.
Lite å rutte med
Per Stjärne fikk snart en høy stjerne(!) hos regenten/keiseren. De to møttes mange ganger, både før og etter krigen, og ble personlige venner. I denne boka fokuseres det særlig på et møte mellom dem i Bath i England i 1936, der keiseren var i eksil, og korrespondansen mellom dem under krigen.
Her gjengis den del av korrespondansen som er tilgjengelig, og jeg forstår det slik at noe av dette var ukjent tidligere. Slik sett representerer boka nytt kildemateriale. Det er først og fremst brevene fra keiseren og hans nærmeste medarbeidere som er tilgjengelige. De som gikk andre veien er det færre av.
Brevene fra keiseren dreier seg om livet i Bath og behovene som eksiletioperne har. I tillegg til England var noen av dem bosatt i Jerusalem. Keiseren har lite å rutte med og ber om og takker for økonomisk hjelp. Men først og fremst er han bekymret for landet og folket han har forlatt. De er påført store lidelser.
Brevene bekrefter også det nære forholdet mellom keiseren og Stjärne og andre svenske misjonsledere. Keiseren står fram som kristen. Krigstidskorrespondansen utgjør et sentrum i boka, men den har også med mye kontekst fra tida før og etter krigen. Per Stjärne vendte tilbake til Etiopia fra Sverige i 1945 og fikk etter hvert en rolle som keiserens spesielle sendebud.
Lettlest svensk
Boka, som er på lettlest svensk, vil være interessant for alle som bryr seg om det etiopiske folket og kristen misjon i Etiopia. Da norske misjonsselskaper vendte seg til Etiopia på slutten av 1940-tallet, kunne de nyte godt av de mange, svenske kontaktene i landet.
Misjonsstrateger vil stille spørsmål ved den tette kontakten mellom svensk misjon og etiopiske myndigheter. Var det en god og bærekraftig strategi på sikt? Boka er så vidt innom slike spørsmål, uten å trekke noen klar konklusjon.