Kirkefedrene og skriftsynet
- Dypest sett er det ikke slik at vi leser Skriften, men Skriften leser oss. Den Hellige Skrift er det handlende subjekt, ikke leseren, skriver Alf Danbolt.
Takk til Gunnar Innerdal for å ha vist så klart at debatten om skriftsynet ikke er noe som først er kommet i vår tid. Jeg vil gjerne bidra med å utfylle litt. Debatten har gått i nesten hele kirkens historie - men det betyr jo ikke at alle måter å lese Bibelen på er like gode... Man tenkte i hvertfall ikke slik i oldkirken hvor Markion kuttet ut de bøkene i Bibelen han ikke likte, Valentin endret på bibelteksten slik at den passet til hans lære, og Origenes ser ut til å ha omtolket bibelordene til å bety det han mente de burde bety.
Oldkirken
Annonse
I begynnelsen fantes bare i avskrifter skrevet for hånd, og det var derfor mulig å gjøre endringer for å få dekning for sine avvikende meninger, slik for eksempel Valentin gjorde. Origenes følte seg fri til å endre en tekst for få den til tydeligere å si det han mente den sa.
Han skal blant annet ha hevdet at Jesus ikke kunne ha sagt til den unge mannen i Matt 19:19 at han skulle elske sin neste som seg selv, så han hevdet den var lagt til av en smakløs avskriver og derfor ikke skulle høre med til evangeliet. Menighetene avviste slike endringer, og holdt seg til den overleverte tekst som de benyttet ved gudstjenestene. Justin, Melito av Sardes og Ireneus holdt seg til det vi kan kalle en bokstavelig kristologisk lesing av Bibelen.
Tertullian forklarte hvor originalene befant seg, slik at man kunne reise dit og kontrollere avskrifter. («Mot vranglærerne» fra år 197-200 i kap 36) Han advarte mot vranglærere som forfalsket bibelteksten, men også mot dem som fordreide meningen gjennom sin fortolkning (kap 38).
Luther skrev blant annet: «Blant de kirkelige forfattere er det da knapt nok noen som har behandlet de guddommelige skrifter med større udugelighet og mer meningsløse resultater enn akkurat Origenes og Hieronimus!» (fra Martin Luthers «Den trellbundne viljen» i Bind IV Verker i utvalg v/ Hjelde,Lønning og Rasmussen s334)
Ut fra egen samtids forståelse
Origenes søkte etter en åndelig forståelse bak den historisk bokstavelige meningen av ordene, mens Luther fant den åndelige (kristologiske) betydningen i det historisk bokstavelige. Det karakteristiske for allegorisk tolkning, er at den leser Bibelen helt og holdent utfra sin egen samtids forståelse.
Tekstens ord og begreper tas ut av historien for å gjøre den til et åndelig budskap for vår tid. Dermed blir det lett mer innlesning i teksten, enn forståelse. Denne måten å lese Bibelen på tilsvarer den måten lærere i de greske skolene tolket den gamle greske litteraturen for elevene, for eksempel Homer. Men det er forskjell på Iliaden og Bibelen.
Origenes ser ut til å ha møtt mennesker som falt fra troen pga konflikt mellom Bibelen og samtidens tenkning med en allegorisk fortolkning.
Annonse
Luther
Forkjærligheten for slike mystiske og åndelige tolkninger uten grunnlag i Bibelens ordlyd åpnet for en teologi som støttet opp om det kirkelige hierarkiet, og fjernet motsetningene mellom åpenbaring og menneskelig fornuft. Luther advarte derfor mot alle allegorier som forvansker Guds ord slik som hos Origenes (E. Thestrup Pedersen skriver fyldig om dette i sin doktoravhandling «Luther som Skriftfortolker» København 1959).
Når den bokstavelige meningen oppløses ved henvisning til ulike talefigurer, prisgis skriftordet til menneskers vilkårlighet og eget forgodtbefinnende. Luther mente at fortolkerens grunnsynd er å fjerne åpenbaringens anstøt ved et eller annet tolkningsmiddel, slik Origenes og humanisten Erasmus gjorde.
Han mente at all vranglære stammet fra billedlig bibelutleggelse, aldri fra en bokstavelig skriftforståelse. Han mente vi må sky som pesten ethvert bilde som ikke Bibelen selv tvinger oss til - for da blir fortolkningen bare et springbrett for egne religiøse idéer og drømmer.
Det farligste er likevel at en ikke tar inkarnasjonen på alvor når man forlater den bokstavelige forståelsen av skriften. Når alle ord kan bety noe annet, blir det ikke da bare drømmer og fantasier fjernt fra virkeligheten og inkarnasjonens realitet?
Frigjør seg fra Skriftens herredømme
Som Thestrup Pedersen sier det: «Bestandig fremhæves det i Genesiskommentaren, at Origenes, Hieronimus, Augustin, Skolastikerne og Erasmus allegoriserer «for at slippe for eller komme til rette med åbenbaringens anstødelighed for den almenreligiøse fornuft!» Den filonisk-origenistiske allegori og også ofte den augustinske er ikke blot metodisk forfejlet, den bunder i en falsk teologi.» (s396). Ved allegorien frigjør man seg i virkeligheten fra Skriftens herredømme, og teologiens kilde blir teologenes egne religiøse tanker. For Luther var det å lese i Bibelen å møte Gud selv, den i bokstavene inkarnerte Gud. Slik Guds majestet er skjult i Kristi menneskelighet, er Guds ord skjult i Skriftens bokstaver, i menneskeord. Det er Gud som bøyer seg ned til oss mennesker i Ordet og opplyser oss.
Menneskelig og guddommelig
Annonse
Det finnes ingen naturlig erkjennelse av Guds ord, den er avhengig av troen. Gud taler til oss i dag gjennom sitt ord, derfor er en moderne historisk kritisk metode helt feilslått. En nøytral forutsetningsløs bokstavelig skriftfortolkning er ifølge Luther en umulighet. Det blir en skrift-doketisme som ikke gjør alvor av at Guds ord virkelig lyder i med og under menneskeordet, mens andre kan praktisere en skrift-ebjonitisme som bare vil la det gjelde som Guds ord som menneskefornuften kan anerkjenne som guddommelig. Men Bibelen er helt ut menneskelig fylt med menneskeord, og samtidig fullt og helt guddommelige åpenbaringsord. På samme måte som vi ikke kan skjelne mellom hva som er menneskelig og hva som er guddommelig i Jesus, kan vi heller ikke gjøre det i Bibelen.
Lot seg bedra
Siden kirkefedrene lot seg bedra av allegoriens kunst, må vi være kritiske til deres eksegese, og ikke la oss bedra av deres autoritative stilling i kirken ifølge Luther. Mye mer kan sies om Luthers bibelfortolkning, for eksempel at en allegori som ikke krenker den bokstavelige mening er anvendbar, og om en kristologisk tolkning som leser GT i lys av NT. Mye mer kan også sies om Origenes utfra nyere forskning, men her er ikke plass til det.
Ettersom en allegorisk metode lar bibelleseren selv bestemme hva ordene skal bety, ble det etterhvert viktig med en autorisert tolkning av Bibelen: tradisjonen. Det ble farlig å la vanlige kristne få tilgang til Bibelen direkte, for det krevde inngående kjennskap til tradisjonen for å kunne lese den rett. Men dersom den historisk bokstavelige meningen er riktig, stiller det seg annerledes. Så med reformasjonen kom bibeloversettelser til folkespråket, og slagordet Skriften alene. Med de tilsvarende nåden og troen alene var også den nødvendige nøkkel til lesning av Bibelen gitt: nemlig å lese hele Bibelen i lys av Kristus.
Moderne teologi
Dessverre ble Bibelen nok en gang lukket for vanlig kristne. Leserne ble stadig færre ettersom opplysningstidens filosofi vokste frem på tross av større tilgjengelighet på bibler takket være boktrykkerkunsten. Nå var det ikke lenger tradisjonen, men vitenskapen som lukket den.
Ved å gå bort fra en teologisk lesning, det vil si gudelig, til en gudløs og verdslig, ble Bibelen behandlet som enhver annen bok. Mennesket satte seg igjen over Bibelen og lukket ørene for Guds tale i stedet for å lytte ydmykt til Guds røst. Når bare Bibelens menneskelige side ble lest, ble det opp til den enkelte lesers og teologs eget hode å finne en mening slik vi ser i dag.
Man søker etter dekning for egne meninger og livsførsel ved ulike former for (bort)fortolkning. Ikke i form av allegori, men blant annet ved å henvise til at vi lever i en annen tid, og at for eksempel Paulus ikke visste bedre.
Annonse
Leder mennesker i fortapelsen
Mange teologer har i dag akseptert en slik metode uten å ta konsekvensene fullt ut av respekt for Skriften som Guds ord. Men så lenge man følger prinsippet om kanon i kanon, altså at Guds ord finnes i Bibelen, så blir det opp til den enkelte å selv sette en grense. Men kan vi avgjøre hva som er guddommelig eller menneskelig i Skriften?
Heldigvis er det mange som ikke går langt på den veien, men stadig flere driver med grenseflytting. For noen har dette gått så langt at de leder mennesker i fortapelsen ved å velsigne synd, selvom de mener Bibelen skal tolkes slik i dag. Bibelsyn er ingen uviktig sak, derfor er det fint at vi kan ha en slik samtale som dette i Dagen.
Det handlende subjekt
Dypest sett er det ikke slik at vi leser Skriften, men Skriften leser oss. Den Hellige Skrift er det handlende subjekt, ikke leseren. Bibelen er Guds levende ord til alle mennesker, og ikke bare et dokument for historikere og eksegeter med spesialkunnskap.
