Kirkefellesskap på nye måter

Jula er for så mange en vitamininnsprøytning for både troen og fellesskapet med andre – ikke minst kirkefellesskapet. Av mennesker som sitter alene i jula har tallet i år vært mangedoblet, og nå må mange også møte det nye året alene. Da er det lett å se ekstra mørkt på det i kontrast til den ellers så glade tid.

Og når klokkene ringer det nye året inn, kan lengselen etter fellesskapet føles ekstra vond – og da er det er godt å ha med seg det alle kristne har felles: Julas budskap om frelseren som kom til verden. Om vi sitter alene når klokka slår midnatt, er vi sammen i Jesus Kristus.

I hele historien har lyset i julebudskapet overlevd de mørkeste tider og klart å samle verdens kristne til bursdagsfeiring. Og jula kom i år også. Selv om vi ikke kunne sitte ved siden av hverandre rundt bordet og gå rundt juletreet i duften av granbar og julemat som vanlig, kom lyset seg inn likevel.

I hele høst har kirkene jobbet for at jula kan feires så normalt som mulig – smitteveiledere og retningslinjer er oppdatert gang på gang, og menighetene har utrettelig stått på og omdirigert og justert. Men det har tært på kreftene i takt med stadig kortere dager. Men nå har solen snudd, lyset returnerer – riktignok sakte, men sikkert – og er det noe vi står samlet om alle kristne så er det nettopp troen på at mørket ikke overvinner lyset som kom til verden for nå 2020 år siden.

Kirke-Norge har vært imponerende flinke til å gjøre dette gjennom hele året. Krisen har vist at kristen-Norge står sammen når det virkelig gjelder. I 2020 ble vi alle samlet under trusselen av en felles fiende i Covid-19. I hele år har kirker og menigheter funnet løsninger som finner frem til alle. Vi har måttet være kirke på nye måter, og kirkene har langt i fra vært mørklagt. Gjennom ulike initiativ har kirkene samarbeidet om tiltak og måter å nå frem på i andre kanaler – og sørget for å bevare fellesskapet.

Selv om jeg i glimtvis pessimisme har sett mørkt på årets feiring, har humøret hatt stigende formkurve i en juledugnad hele Kirke-Norge har fått i stand.

I regi av Norges Kristne Råd har menigheter, bedehus og andre kristne aktører – fra Kirkenes i nord til Lindesnes i sør – bidratt med alt fra musikalske og kunstneriske innslag til andre former for gudstjenester – det har til og med blitt en helt egen fellesskapende sang ut av prosessen – og det med rekkevidde romslig nok til å fylle julekledte stuer over hele landet.

Den oppmuntringen som ligger i å skape noe positivt midt oppi alt har vridd tankene fra ting vi ikke får lov til å gjøre i år, til hva vi faktisk har muligheten til: Å ta i bruk de kanaler vi har til å formidle tro, håp og glede i en tid vi trenger det så sterkt som nå. Og det har vi med oss videre – inn i det nye året og alt som måtte vente. Vi er forberedt nå. Forberedt til å finne gode måter å samles om kjernebudskapet: Det sanne lys kom til verden i Jesus Kristus, og det er god grunn til å se lyst på det. Lyset som skinner så sterkt i dette budskapet lot seg ikke drukne i mørklagte kirkerom – verken i påsken, pinsen eller jula. Mørket har ikke overvunnet lyset i høytider hvor kristne over hele verden legger det som skiller oss igjen i hverdagen.

Kanskje oppdager vi også evangeliet på nye måter? Evangeliet virker på den måten – det har jeg, og flere med meg, erfart: At man aldri slutter å oppdage nye sider av det – evangeliet er noe vi lever og vokser og erfarer sammen med, og evangeliet lever sammen med oss.

Lyset kom til verden gjennom Jesus, han beseiret mørket på korset – budskapet overlever den mørkeste tid, og selv om vi ikke kan gå til kirke, så kan kirken nå frem til de tusen hjem – og det takket være stor og tro tjeneste fra menigheter i hele landet. Det er godt å ha med seg i møte med et nytt år.

Godt nyttår!

Hvem er De andre hvis alle er i samme båt?

Julens nåde i en nådeløs tid