– Kirken bør bli bedre til å ta vare på mennesker som sliter med psykisk helse

Midt i romjulen våknet Norge opp til nyheten om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv første juledag. Tragedien og den påfølgende begravelsen har på nytt aktualisert spørsmål knyttet til psykisk helse, selvmord og pårørende til mennesker som velger å avslutte sitt eget liv.

Kristen Kansiewicz har grunnlagt organisasjonen Church Therapy (Terapi i kirken) som tilbyr psykisk helsehjelp til kirker til rimelige priser. De tilbyr også videreutdannelse til rådgivere som har mastergradsnivå og som ønsker å bruke utdannelsen innen kirken. Kansiewicz mener kirken har mye å gå på når det gjelder psykisk helse og stigma.

Preken hjelper

Kansiewicz arbeider for å få flere rådgivere med kompetanse på psykisk helse inn i kirkene. Det gjøres for at menighetsmedlemmene skal få den hjelpen de trenger, men også i håp om at pastorer skal snakke mer åpent om psykisk helse.

– Mitt nærvær holder psykisk helse på agendaen, sier hun.

Tilbakeholden

En av fem voksne amerikanere opplever å ha psykiske lidelser. I alderen 10 til 34 år er selvmord den nest vanligste dødsårsaken ifølge National Alliance on Mental Illness. I Norge rammes omtrent halvparten av befolkningen av psykiske lidelser i løpet av livet og rundt en tredjedel i løpet av ett år. Tallene kan være vanskelig sammenlignbare og ifølge Folkehelseinstituttet er Norge på nivå med andre vestlige land.

Historisk har trossamfunn vært tilbakeholdne med å snakke om psykisk helse. Selvmord har gjerne vært kategorisert som en synd. Dette kan i en del tilfeller ha gjort at overlevende og familier har følt seg neglisjert og såret.

Kun en samtale

Da Matt Stanford, leder for Hope and Health Center & Institute i Houston i den amerikanske delstaten Texas, sier at kirken var motvillig til å snakke om psykisk helse da han startet sin karriere.

Selv om det fortsatt finnes kristne ledere som fordømmer selvmord har Stanford sett at mange beveger seg bort fra synet på selvmord som en «utilgivelig synd». Samtalen endrer seg, mener han. Organisasjon Stanford leder gir nå trening og opplæring innen psykisk helse til 80 trossamfunn rundt Houston.

Men det betyr ikke at menighetene har tatt et skikkelig oppgjør med fortiden.

– Problemet nå er at det kun er en samtale. Ja, det er problem, ja, vi må være involvert. Og slik står det. Arbeidet har ikke gått videre, sier han.

Stor utfordring

– Mangelen på fellesskap, inkludering og en opplevelse av ikke å være en del av Kristi kropp medvirker til suicidalitet, sier forfatter og pastor Rachael Keefe.

– Hvis vi ikke tar til orde mot skam og stigmatisering så deltar vi i det, sier hun. Selvmord er nevnt syv ganger i Bibelen. Ingen av dem sier hva som er Guds respons, sier pastoren.

Men tanken om å adressere dette problemet kan føles som en Goliat-utfordring for noen.

– Jeg tror mange trossamfunn ikke vet hvordan de skal adressere det, sier Melinda Moore. Hun er klinisk psykolog og førsteamanuensis i avdeling for psykologi ved Eastern Kentucky University. Hun er også medleder for en kirkelig spesialgruppe for psykisk helse.

– Vi forsøker å vise lederskap når det gjelder hvordan trossamfunn kan adressere problemet med selvmord med både omsorg og bønn.

Støttet av Kristus

Moore mistet selv sin mann i selvmord for mer enn 20 år siden. Hun fortsatte å gå til kirke, men, sier hun: – Jeg følte meg ikke støttet av kirken min.

Hun følte seg støttet av Kristus, og for henne var det tilstrekkelig på den tiden.

– Men kirken kan gjøre så mye mer enn de gjør nå, sier hun.

– Med mindre lederen snakker åpent om selvmord så vil ikke menighetsmedlemmer vite at det er i orden å snakke åpent om det.

Annerledes

Mental helseterapi på bibelsk grunnlag har vært vanlig i amerikanske menigheter. I 2012 opprettet en menighet i Fredericksburg, i delstaten Virginia, et eget senter for bibelsk terapi.

Senteret fokuserer på å bruke «bibelske perspektiver» for å hjelpe pasientene og holder kostnadene på donasjonsbasis. Terapeutene som jobber der ber ved starten og slutten av hver behandlingstime.

Gene Willis, som leder senteret, sier at de alltid lar folk vite at de har et annet perspektiv enn det vanlige terapeuter har.

– Men det er grunnen til at folk kommer, sier han.

– Vi ønsker å være annerledes. Vi vil ikke gi den typiske analysen som tar Gud ut av bildet, vi vil ha Gud med i bildet.

Han forteller at de har tatt imot tusenvis av mennesker siden de åpnet og at de vanligvis er booket en måned frem i tid.

Mer åpenhet

Drew Landry er pastor i Virginia-menigheten og han sier at ingen er immun mot de «vanskelige, mørke dagene i livet». Det gjelder også mennesker som er omtalt i Bibelen.

– Det er mennesker i Skriften som gikk gjennom slike perioder, sier Landry. Troen deres har hjulpet dem til å komme seg gjennom de vanskelige sesongene i livet.

For ham som pastor har det vært viktig å ha et sted å vise noen til når de kommer til ham med alvorlige problem. Han mener at hele menigheten har blitt mer åpen om psykisk helse.

– Det virker som om at vi har gitt menigheten tillatelse til å ha den samtalen.

Vann over hodet

Landrys menighet har ingen lisensierte terapeuter i staben, men to av de ansatte arbeider for å få denne kompetansen. Kansiewicz mener det alltid vil være behov for pastoral hjelp men håper at kirker vil se etter skolerte terapeuter i tilfeller der mennesker trenger lenger behandling eller hjelp med dype, psykologiske problemer.

– Det er viktig å ikke ta seg vann over hodet, sier hun.

– En utdannet terapeut vil også kunne hjelpe i flere situasjoner enn en pastor kan.

Kansiewicz sier at fordi det er en terapeut i kirken så endres kulturen for psykisk helse i kirka. Nå ser menigheten det som tegn på integritet å oppsøke henne, selv om nesten ingen av hennes pasienter hadde gått til rådgivning før.

– Det er tegnet på at de jobber seriøst med å bevege seg videre følelsesmessig og åndelig, sier hun.

– De ønsker å takle noe de aldri har vært borti før.