Kjærligheten er fryktens verste fiende
«I kjærligheten finnes det ikke frykt: Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og den som frykter, er ikke blitt fullendt i kjærligheten.» (1. Joh 4,18)
I møte med det overnaturlige reagerer mennesker ofte med frykt. Guds sendebud sier da gjerne: «Frykt ikke!» Frykten kan nemlig låse oss der hvor vi heller skulle åpne opp, ta imot og lytte.
Den slags frykt har å gjøre med sårbarheten i vår menneskelige natur og kan overkommes ved Guds hjelp. Gud kjenner våre begrensninger og har medlidenhet med våre svakheter.
Annonse
Det er likevel en annen type frykt som er knyttet til synden og som kan ødelegge et menneske.
På samme måte som Adam og Eva ble redde for Gud i Edens hage, så holder våre lovbrudd og syndige natur oss borte fra Gud. Vi er redd for ham og frykter straffen over det onde. Det er denne slags frykt som driver vår motstander, djevelen. Han tror at Gud er én og skjelver. Der hvor en slik frykt har fått makt er det ingen rom for kjærligheten.
Kjærligheten strekker seg ut og inviterer til relasjon og nærmere fellesskap. Den er aldri passiv og uten initiativ, men søker aktivt etter den elskede. Slik handlet Gud med oss da han tok initiativet til vår frelse og gjenopprettelse.
Gud kjenner ingen frykt, det er helt fremmed for hans natur. Der hvor Guds kjærlighet slipper til er det slutt på fryktens herredømme.
Les de 100 siste andaktene her
