UTENFOR: Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug mener statsbudsjettet forklarer hvorfor partiet hennes ikke lenger sitter i regjeringen til statsminister Erna Solberg.

Kommentatorer: KrF og Frp har stikk motsatt markeringsbehov i følsomme saker

De to partiene vil måtte kjempe hardt for å markere sine hjertesaker i forhandlingene om statsbudsjettet.

Publisert Sist oppdatert

Med det siste statsbudsjettet i stortingsperioden smeller startskuddet for valgkampen fram mot valget i 2021.

Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug konstaterte i stortingssalen at budsjettforslaget viser hvorfor partiet hennes er ute av regjeringen.

– Frp ønsker å finne gode løsninger, men kommer også til å legge tydelige krav på bordet, varslet Listhaug.

Hun nevnte blant annet å få ned antallet kvoteflyktninger og bistanden fordi det er behov for å prioritere norske interesser.

– Invitasjon til Frp

Politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen tror det mest utfordrende i budsjettforhandlingene blir spørsmål som ikke dreier seg om kroner.

– Det vil være mulig å rettferdiggjøre økt pengebruk med koronasituasjonen, sier Udjus.

Heller ikke sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad ser tegn til at økonomisk tautrekking som blir spesielt vanskelig.

– Dette er et budsjett som inviterer Frp til å bli enig med regjeringen, sier han.

Samtidig mener han det er opplagt at forslaget inneholder «lunter som man vil forsøke å slukke for de eksploderer».

– Ønsker KrF ut

Både Udjus og Helle tror det mest utfordrende med de mest opplagte seirene for KrF og Venstre i Granavolden-erklæringen, som Høyre-topper har sagt står fast.

– Det er lett å tolke dette som bistand og kvoteflyktninger, sier Udjus.

Listhaug erklærte dette rett ut som «feil prioritering» når landet er i krise. Udjus tror dette kan bære bud om tøffe forhandlinger for KrF og Venstre.

– Langt inn i KrF og Venstre er det en klar oppfatning av at Frp ønsker disse partiene ut av regjering, sier Udjus.

Helle påpeker at «den lange valgkampen» er blitt et nytt uttrykk.

– Det preger nok både fremleggelsen og debatten om statsbudsjettet, sier han.

Markeringsbehov

Finansminister Jan Tore Sanner (H) påpekte i budsjettdebatten at de ikke-sosialistiske partiene er kommet til enighet om budsjettene de sju foregående årene.

– Det har vært virkelig vanskelige tak før, men dette blir det aller vanskeligste. Frp har et stort behov for å markere avstand til regjeringen og samtidig klare å få gjennomslag, sier Udjus.

Han antar at det også kan komme til uttrykk gjennom krav om kutt i avgifter på eksempelvis biler, fossilt drivstoff, alkohol, tobakk og sukkerholdige varer.

– Det er både fordi partiet reelt mener dette, men også fordi de har et enormt behov for å markere seg, sier redaktøren.

MARKERINGSBEHOV: Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad synes debatten om statsbudsjettet mellom Frp og KrF bærer mest preg av markeringsbehov.

Familieprofil

Fylkesleder Oddny Helen Turøy i Rogaland KrF synes partiet har fått satt tydelig preg på forslaget til statsbudsjett.

– Jeg tenker særlig på sårbare familier og familier generelt, sier Turøy.

Hun mener forslaget til statsbudsjettet også legger opp til å få flere i arbeid, blant annet gjennom satsing på inkluderende arbeidsliv og innsats mot frafall i skolen.

– Det er viktig både for kommuneøkonomien og privatpersoner, sier hun.

Turøy gleder seg også over at regjeringen vil ta imot 3.000 kvoteflyktninger.

– Det er bra vi opprettholder dette antallet, som var et av mange viktig gjennomslag for oss i Granvollen, sier hun.

Forventer samspill

Fylkesleder Per Sverre Kinlaug i Agder KrF er inne som vararepresentant på Stortinget. Han merket seg de klare signalene fra Listhaug.

– Det er viktig at budsjettet har et internasjonalt perspektiv, sier Kvinlaug.

Han viser til KrFs bistandminister Dag Inge Ulsteins ord om at det krise i Norge, men katastrofe ute i verden.

– Å opprettholde målet om å gi en prosent bistand er en kjerneting for oss, sier Kvinlaug.

Han forventer tøffe forhandlinger, men også felles ønske om å komme i mål.

– For oss er det viktig å ta Norge ut av krisen og inkludere flere. Jeg regner med at alle, spesielt også Frp, vil være med på å ta et sånt ansvar, sier han.


Granavolden-plattformen

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enige om å gå inn i firepartiregjeringen i januar 2019.

Flertallsregjeringen styrte med Granavolden-plattformen som base. Før dette hadde Venstre kommet med i regjeringen på Jeløya-plattformen i januar 2018.

Powered by Labrador CMS