Kongehuset får massiv støtte fra norske kristne

Til daglig er Guri Orø lærer ved Danielsen ungdomsskole i Bergen. Men mye fritid tilbringer hun ikledd festkjole og tiara. Det er ikke uvanlig med rød løper eller glitter når hun inviterer til fest.

– Livet går, og man må feire det som feires kan, sier Orø og ler.

Hun sitter foran et festdekket stuebord omringet av flere kjente fjes. Dronning Elisabeth av England smiler fra stueveggen, og Meghan Markle og prins Harry står arm i arm i vinduskarmen. Kjærligheten for ­monarkiet har hun fått inn med morsmelken, sier Orø.

Sterk støtte

Orøs begeistring for kongehuset er det mange kristne som deler. En undersøkelse Dagen gjennomførte i høst viser at 84,3 prosent av menighetsaktive kristne støtter monarkiet. Bare 6,7 prosent svarer at de ønsker en annen styreform.

Undersøkelsen er laget i samarbeid med analysebyrået Nordic Navigation, Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og støttet av Fritt Ord.

Kristne svarer nokså likt som befolkningen forøvrig. I en ­undersøkelse NRK utførte i 2017 viste at 81 prosent støttet monarkiet og ville beholde kongehuset.

Orø, som selv er kristen, er litt overrasket over de høye tallene.

– Samtidig tenker jeg at det handler om at de har gjort en god jobb, sier hun, og peker på at flere har endret holdning overfor monarkiet.

Hun trekker frem artisten Ole Paus som eksempel.

– Han var ikke kongevennlig før, men etter 22. juli snudde han helt, og sa at vi trengte kongehuset. Et symbol som kan vare når alt faller fra hverandre, sier Orø.

Bryr seg

Kongehusekspert i Se og Hør, Anders Johan Stavseng, sier til Dagen at et av kongehusets viktigste oppgaver er at de bryr seg om folk i tunge perioder.

– De skal være ledende og forbilder. Vi har en konge som har beina godt plantet på jorden og bryr seg om sitt folk, sier Stavseng.

Slik har det også vært under koronakrisen som har rammet Norge de siste månedene, mener han.

Tanker og bønner

Kong Haralds tale til folket 15. mars om korona situasjonen var uvanlig. Vanligvis henvender han seg direkte til folket en gang i året, når han hilser alle godt nytt år.

– Mine tanker og bønner er hos dere alle nå, sa Kong Harald i talen som gikk landet rundt.

Alv Magnus, tidligere leder i Ungdom i Oppdrag, mener kongen med dette sendte et signal om sin personlige tro.

– Ellers hadde han ikke sagt det. Kong Harald har vært tilbakeholden med å uttrykke sin tro, men under koronatalen sendte han med dette et tydelig signal som statsoverhode. Vi er ikke vant med store ord, og han er nok blant dem som veier ordene sine på gullvekt, sier Magnus.

Han har tidligere møtt kong Harald sammen med Loren Cunningham, som grunnla moderorganisasjonen Youth With a Mission.

Magnus mener kongehusets tro har betydning for at mange kristne støtter opp om monarkiet, i tillegg til stabiliteten og tryggheten som kongehuset gir til folket.

– Naturlig

Kongeekspert Stavseng synes det er naturlig at kongehuset har så stor oppslutning blant aktive kristne.

– Kongen har tidligere vært kirkens statsoverhode. I tillegg står kongehuset for kristne grunnverdier som jeg tror sammenfaller med det mange menigheter står for. For eksempel solidaritet med de svake i samfunnet, sier han.

Han peker også på at både Kong Olav og Kong Harald har valgt kristne seremonier ved kroning og andre kongelige merkedager.

– Den loven ble avskaffet etter at Dronning Maud og kong Haakon ble kronet i Nidarosdomen i 1906, men Kong Olav bestemte at han likevel ønsket å bli velsignet. Det videreførte Kong Harald og Dronning Sonja, sier Stavseng.

Frihet og fred

«Vi ber om nåde til han som kneler for ditt åsyn. Sign Kong Harald V, styrk og led ham i hans gjerning. Gi vår Konge å leve sammen med sitt folk i frihet og fred, under din nåderike hånd», ba presten 23. juni 1991 da kongeparet ble kronet.

I et intervju med Vårt Land i 1995 sa Kong Harald at han opplevde at bønnen betydde noe for hans daglige gjerning.

Ber for de kongelige

Guri Orø fra Bergen har aldri sendt brev, men hun har bedt for de kongelige i mange år.

– Det har jeg gjort lenge. Hva jeg ber om endrer seg i takt med de ulike utfordringene de står i. Så velsigner jeg dem.

Orø sier hun spesielt har bedt mye for prinsesse Martha Louise.

– Det tror jeg hun har trengt med hele situasjonen rundt henne.

Har humor

Det er mye latter i stuen som er pyntet til det Orø kaller «kongelig teselskap». Små smørbrød, kremtopper, jordbær og sjokolade står pent i et stativ. Ved siden er det scones pyntet med britiske flagg. Damp stiger opp fra tekannen midt på bordet.

Orø forklarer at hennes interesse for kongefamilien og kongelig fest for alvor tok grep da hun gikk på lærerskolen. Det var 18. januar 1991, bare en dag siden Kong Olav døde på Kongsseteren.

– Jeg var på skolen den dagen, og la merke til at folk hilste mye mer på hverandre enn vanlig. Det var en felles sorg, at kong Olav var død, minnes hun.

Den dagen kom Orø i diskusjon med flere på studiet om monarkiet, og fikk sjokk over at det var så mye motstand.

– Etter det begynte jeg å flagge mine meninger litt mer og være tydeligere, sier hun og ler igjen.

Orø synes det er vanskelige å avgjøre hvem av de kongelige hun er mest begeistret for.

Fest

Siden årene på lærerskolen har Orø invitert til fest hver gang ­anledningen byr seg. Enten det er kongelig bryllup, bursdag ­eller dåp. For henne handler det om å gjøre noe godt for andre.

– Det er alltid en grunn til å pynte seg litt og feire, og alle kan delta i samtalen om bilene eller kjolene de kongelige ankommer i. Jeg synes det er bedre enn å bare spise litt kake, snakke og gå igjen, sier hun.

Kostymer, glitter og fest gjør også gjestene litt modigere.

– Min visjon er at menn og kvinner skal komme på besøk og si «her er jeg». Det er viktig i en tid hvor det mye skam og medieeksponering. Mange føler ikke de er bra nok, men så er de flotte som bare det.

17. mai

Neste gang Orø skal arrangere til kongelig fest blir på 17. mai, selv om denne nasjonaldagen blir litt annerledes enn det de fleste er vant til. For første gang siden ­andre verdenskrig vil det ikke et være et barnetog som kongefamilien kan vinke til fra balkongen.

– Det hører jo til det med balkongen, men unntakstilstand kan jeg leve med. Det blir uansett fest, sier Orø, som tror folk vil sette mer pris på 17.mai i disse tider.

– Jeg vokste opp med besteforeldre som husket krigen og tiden vi ikke fikk lov å flagge, så vi må feire den 17. Det er noe viktig med det, sier hun.