Kor e alle helter hen?

Han er kanskje vår tids største statsleder. Mannen som etter 29 år i fengsel under det rasistiske apartheidregimet kom tilbake som president og hadde forsoning, tilgivelse og samhold som sine viktigste budskap.

- Da jeg gikk ut døren mot porten som ville føre til min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke la min bitterhet og mitt hat bak meg, ville jeg fortsatt være i fengsel, sa Mandela. Mens dagens mektige statsledere krangler om hvem som har den største atomknappen.

Statsledere sitter med et stort ansvar, enten de er demokratisk valgt eller har kommet seg til makten på andre vis. Deres valg og handlinger har stor innflytelse på livene og fremtiden for landets innbyggere, og i vår globaliserte verden også i stadig større grad for andre lands innbyggere.

Når vi i Strømmestiftelsen jobber for å bekjempe fattigdom er det med en klar bevissthet om at det er landene selv, med deres regjeringer og lederskap lokalt og nasjonalt som er den langsiktige løsningen på alle landets utfordringer.

Inspirert av Jesus og hvert menneskes ukrenkelige verdi jobber vi for at alle mennesker skal få sine rettigheter oppfylt. Bistand kan sette i gang prosesser. Når fattige som tidligere aldri har vært sine rettigheter bevisst begynner å snakke med lokale myndigheter på en klok måte, kan det skje gode og varige endringer.

Likevel kan ikke et fattig land løse sine grunnleggende problemer om det ikke har ledere som faktisk ønsker det beste for alle sine borgere. En viktig side av å jobbe med utdanning er at vi gjør mennesker til mer bevisste borgere, som ikke så lett lar seg manipulere når sittende presidenter for eksempel prøver å kjøpe seg stemmer.

Det sies at et lands innbyggere får de lederne de fortjener. Dette er ofte langt fra sannheten. I land med lavt utdanningsnivå og store forskjeller i alt fra rikdom til kunnskap mellom elitene og folk flest er det mye lettere å undertrykke. Derfor er ansvaret for å være en god leder for alle spesielt stor i land der den reelle demokratiske kontrollen av lederne ikke er så høy.

Det en relativt dyster virkelighet som møter oss når vi snakker om politisk lederskap på Mandelas eget kontinent. Vi trenger ikke engang å gå utover Sør-Afrikas grenser, der mannen som i dag sitter i presidentstolen er blitt beskyldt for alt fra voldtekt til omfattende korrupsjon. Det første avvist i rettsvesenet, det siste fortsatt under kritisk søkelys og granskning.

– I vårt land er det slik at man først sitter i fengsel og siden blir president, sa i sin tid Mandela. Det kan bli endring i rekkefølgen før vi aner det. Listen er lang over ledere som setter makten og velferden for seg og sin familie over nasjonens og den vanlige mann og kvinnes beste.

«Kor e alle helter hen», spurte Jan Eggum i sin tid. Man kan virkelig spørre seg det samme, når man med arven fra Mandela ser på verdens ledere og situasjonen i dag. Jeg har skrevet om de fantastiske ungdommene vi jobber med i våre utdanningsprosjekter i Nepal tidligere i denne spalten.

I fjor høst ble flere titalls unge, kasteløse jenter valgt inn i kommunestyrer ved lokalvalgene, to av dem til og med som varaordførere. «En vinner er en drømmer som aldri gir opp», sa Mandela, og ungdommene i Nepal viser at det som begynner som en undertrykt ungdoms drøm kan vokse til noe stort og viktig. Min forsinkede nyttårshilsen til Dagens lesere får bli Mandelas ord til den nye generasjonen:

«Å utrydde fattigdomer ikke en oppgave for veldedighet, det er en handling av rettferdighet. Som slaveri og apartheid, er fattigdom ikke naturlig. Det er menneskeskapt og kan bli beseiret og utryddet av menneskeskapte handlinger. Noen ganger tilfaller det én generasjon å være stor. Du kan bli den generasjonen. La din storhet blomstre. »

Med ønske om et meningsfullt og godt nytt år!