Korsets symbolkraft

I gårsdagens avis kunne vi lese om Kristin ­Molland Nordevals nye barnebok om kristne symboler. Boken er inspirert av debatten som oppstod etter at NRK-programleder Siv Kristin Sællmann ikke lenger fikk bære kors på tv. Nordeval går dermed inn i et saksfelt som er både viktig og aktuelt.

Aktualiteten har til de grader blitt bekreftet­ av klagestormen mot NRK i forbindelse med ­programmet «Faten tar valget», som var oppe til debatt i Kringkastingsrådet i forrige uke.

Protestene sier noe om en uro i deler av befolkningen. Den er det all grunn til å ta på alvor.

Vi skal imidlertid være varsomme med å ­påberope oss sikker kunnskap om nøyaktig hva som ligger bak denne uroen. Det vi si med størst sikkerhet, er at bakgrunnen er sammensatt.

Men det er samtidig slik at symboler, og ikke minst religiøse symboler, bærer med seg en signalverdi som forteller oss noe om identitet.

I Norge har korset vært et bærende symbol ­gjennom tusen år. Korsets plass i flagget illustrerer dette med all mulig tydelighet.

I tråd med at samfunnet har blitt mer sekulært, har mange også fått et mer negativt forhold til ­korsets symbolkraft.

Og i takt med den samme sekulariseringen har også mange ønsket seg en offentlighet med ­mindre rom for religiøse markører. Da passer det best å holde korset unna for eksempel nyhetsopplesere i NRK.

Etter hvert finner vi forhåpentligvis rom for en mer tilbakelent og mindre følelsesdrevet debatt. Da vil nok flere innse at religiøs identitet bare er ett av flere områder hvor en persons ståsted påvirker hvordan vi tenker og handler.

For manges del vil for eksempel dialekten kunne si mer om hvem personen er, enn hvilken religion han eller hun formelt sett tilhører.

Noe av det spesielle med symboler er også at vi ikke uten videre vet hva symbolbæreren legger i symbolet.

Det at et menneske går med et kors rundt halsen, sier ikke nødvendigvis så mye om hvorvidt vedkommende slutter seg til tre artiklene i Den apostoliske­ trosbekjennelsen. Tilsvarende kan vi ikke uten ­videre slutte at en person som går med hijab tar ­aktivt del i det åndelige livet i den lokale moskeen.

Likevel er det verdifullt at både barn og voksne får tilgang til historisk forankret kunnskap om hva ulike symboler har betydd, og fortsatt betyr for mange mennesker.

For samtidig som vi ikke uten videre kan vite i hvilken grad den enkelte identifiserer seg med et gitt symbols betydning, kan vi likevel si noe om hvor stor kraft for eksempel korset har hatt for ­mennesker i mange slags situasjoner. Fra kirkens historie vet vi også hvordan fisken har vært et ­samlende symbol for kristne.

I en tid preget av sterk individualisme vil det være nyttig å vite noe generelt om hva særlig korset ­faktisk symboliserer.