KrF reagerer på latterliggjøring i debatten om rusreform
Leder for rusreform-utvalget drar paralleller til avkriminalisering av homofili i møte med bekymring for unges rusbruk.
Debatten går høyt og frontene er steile etter at et utvalg kom med sitt forslag til ny rusreform før jul.
Onsdag var nesten 300 personer fra organisasjoner på rusfeltet, Helse-Norge og kommuner samlet til en konferanse for å snakke om hva rusreformutvalget faktisk har foreslått.
– Vi må unngå å avspore debatten, sier Jan Gunnar Skoftedalen, leder for Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon, arrangør for konferansen.
Han peker på at rusreformen handler om avkriminalisering av brukerdoser, ikke legalisering av narkotika.
Bekymret for unge
Politiorganisasjoner er nå bekymret for at de ikke skal få gode nok verktøy til å reagere overfor unge.
Andre er urolige for om hjelpeapparatet blir godt nok for å forebygge, møte og følge opp folk.
I tillegg har en rekke aktører uttrykt bekymring for at signaleffekten vil være at unge tror at det nå er lov å bruke narkotika.
Paraleller til homofili-lov
Det siste får lite gehør hos utvalgsleder og førstestatsadvokat Runar Torgersen.
I sitt innledende foredrag på konferansen dro han paralleller til at man også var bekymret for «homofile provokasjoner overfor de unge» da homofili ble avkriminalisert i 1972.
– Det er alltid noen som er bekymret, sa han litt spredt latter fra salen.
– Det ville være rart om man sier at utvalget har rett i argumentet om avkriminalisering og så peke ut de unge som en gruppe som særlig skal være straffbar. Det lar seg ikke rasjonalisere, synes jeg, sa Torgersen.
Han tror heller ikke det er nyttig med straff for rekreasjonsbrukere.
– Spørsmålet er ikke hvem som er verdig til å slippe straff, men om straff er legitimt, sa han.
– Latterliggjøring
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) reagerer på at Torgersen drar paralleller til homofili-lovgivningen.
Han mener det er en måte å latterliggjøre meningsmotstanderne på. Frp og KrF har uttalt at de er bekymret for effekten rusreformen kan ha på unge.
– Det er helt utrolig at man kan sammenligne slike saker når man vet hva rus har gjort og ødelagt for mennesker. At man kan har forsøk på latterliggjøring fra lederen av dette utvalget, tjener ikke utvalget særlig godt på, sier Bekkevold til Dagen.
Han understreker at han i samtaler med motparten Venstre prøver å ha en kunnskapstilnærming til saken.
Selv om KrF har gått med på å støtte en rusreform, ønsker partiet å gjøre noen justeringer i samtaler med Venstre for å få mer på forebygging og noen muligheter for sanksjoner.
– Da synes jeg det er helt unødvendig å prøve å latterliggjøre den andre part. At noen er bekymret for hva utvalgets konklusjon fører til, er helt naturlig. Det er mange på rusfeltet som har et ambivalent forhold til forslagene, og det bør han heller ta på alvor, sier KrF-politikeren.
Bærekraftig reform
Senere på dagen brukte Bekkevold litt av sin taletid fra scenen til å oppfordre til en god debatt.
– Vi må gå inn i samtalen med respekt. Det er lite klokt å latterliggjøre dem som er uenige med deg. Vi må snakke sammen og komme fram til noe som er bærekraftig, sa han til applaus fra salen.
– Kamp mot fordommer
Venstre-politiker Carl-Erik Grimstad reagerer derimot ikke på utspillet til Torgersen.
– Jeg opplevde ikke at han latterliggjorde på noen måte. Det dette dreier seg om er en kamp mot fordommer, sier Grimstad.
Han peker på at man i den berømte Portugal-modellen har drevet med avstigmatisering, og sier at det også var det som skjedde med homofililoven.
– Det er avstigmatisering vi er på veg mot på rusfeltet. Torgersen har vært veldig konsekvent i sin tilnærming til dette, sier Grimstad.
Avviser latterliggjøring
Torgersen selv avviser at han ville latterliggjøre dem som er bekymret for ungdommen.
– Jeg skjønner godt at man er bekymret. Jeg har ikke tro på at vi løser narkotikaproblemet med våre forslag, sier han til Dagen.
– Vil man sine barn og unge vel, burde man være bekymret for å drive med negative reaksjoner mot dem, som ikke har noen effekt.
Torgersen tror ikke avkriminalisering vil gi noen signaleffekt om at det er greit å bruke narkotika.
– Lærere, politi, foreldre og loven vil være tydelig på at det fortsatt er forbudt, sier han.
Han viser til utvalgets rapport om at det er usikre og få fordeler med å straffe rusavhengige for å hindre rusmiddelbruk.
Torgersen mener at negative sidene ved straff er større: Det stigmatiserer og kan sette en støkk i folk, men bidrar ikke til å hindre at de bruker rusmidler. Tvert imot er det dårlig sosialarbeid, mener han.