KrF-velgere har mest sympati med Israel

Hans Fredrik Grøvan er ofte den som fronter KrFs Israel-­politikk nasjonalt. Partiet er for en ­tostatsløsning, men det er ikke alle velgerne deres, ifølge Dagens kartlegging av aktive kristne.

33 prosent av KrFs velgere i utvalget svarer «nei» på spørsmål om de støtter opprettelsen av en palestinsk stat. 21 prosent sier «ja» og 47 prosent svarer «vet ikke».

– At så mange er usikre på om de støtter opprettelsen av en palestinsk stat, er litt overraskende, sier Hans Fredrik Grøvan, parlamentarisk leder for KrF.

Blant dem som stemmer på Fremskrittspartiet og Partiet De Kristne er det enda høyere andeler som sier nei til en palestinsk stat. Disse velgerne utgjør imidlertid rundt 3,5 prosent av utvalget av respondenter i undersøkelsen.

– Litt utrygge

Valgforsker Johannes Bergh tror mange svarer «vet ikke» fordi de er skeptiske til å opprette en palestinsk stat, men ikke vet helt hva alternativet skulle være.

– Det er et veldig komplisert spørsmål å få til fred mellom israelerne og palestinerne, sier han.

– Er KrF-velgerne hakket mer nyanserte enn Frp- og PDK-velg­erne?

– Andelen som svarer «vet ikke» kan bety mer nyanserte meninger som ikke passer inn i et ja/nei-spørsmål, sier Bergh.

– Hvorfor tror du mange er usikre på hva de mener om tostatsløsningen, Grøvan?

– Jeg tror man er litt utrygge på hva slags fot en skal stå på, en politisk eller en bibelsk inngang til dette spørsmålet, sier Grøvan.

Han oppfatter også at velgerne har veldig ulik kunnskap om konflikten og at det kan skape usikkerhet.

– Jeg tror nok vi har behov for å gi mer informasjon til våre velgere om vår politikk enn det vi vanligvis gjør. Vi som parti har en jobb å gjøre for å nå ut med våre synspunkt og bidra til mer kunnskap, sier han.

Israel-sympati

I kartleggingen oppgir over halvparten av de kristne KrF-velgerne at de har mest sympati med israelerne. Bare 3,4 prosent har mest sympati med palestinerne, mens 43,6 prosent har lik grad av sympati med begge grupper.

På spørsmål om hvordan man primært begrunner sympatien sin, peker 43,5 prosent på bibelske argumenter, mens 39,3 prosent står først og fremst på menneskerettighetene.

10 prosent mener sikkerhetspolitiske årsaker er viktigst for å begrunne sin sympati, mens resten svarer «annet».

Bergh påpeker at det her er store forskjeller i hva velgerne til de ulike partiene svarer, men at de fleste har lik grad av sympati med begge sider.

– Den viktigste forklaringen er at sympati med israelere begrunnes teologisk, mens for eksempel SV-velgere begrunner sin sympati med palestinerne med menneskerettighetene, sier valgforskeren.

Bibelske profetier

Som Dagen skrev tidligere denne uken er Israel-sympatien størst i frikirkene. Grøvan peker på at disse har en forkynnelse som er mer preget av bibelske profetier om Israel enn det man finner i Den norske kirke.

– Da skapes det nok en viss usikkerhet om synet på palestinernes status.

– Burde frikirkene argumentere mer politisk enn bibelsk for sin Israelstøtte?

– Nei, det synes jeg ikke. De må få lov til å være på sin banehalvdel, sier Grøvan.

Viktig sak siden starten

– Veldig få av velgerne deres har mest sympati med palestinerne, mens mange har lik sympati med begge sider?

– Det stemmer godt i mitt hode. Mange kristne som er opptatt av dette spørsmålet, er opptatt av at det palestinske folk får grunnleggende menneskerettigheter. At flertallet har mest sympati med Israel henger nok sammen med rettferdighetsforståelsen for at Israel som folk kan bo i en nasjonalstat, sier Grøvan.

Han peker på at Midtøsten-konflikten har vært en viktig sak for KrF helt siden partiet ble grunnlagt ut fra lavkirkelige bevegelser.

– Dette er ikke noe vi har prøvd å tilpasse for å tekkes velgere.

I tykt og tynt

Geirmund Lykke sitter i Trondheim bystyre for KrF. Han tror det er en betydelig andel i KrF som «forsvarer Israel i tykt og tynt nesten uansett hva som skjer».

– Men det er også en betydelig andel som ser at konflikten åpenbart har to lidende partier. Personlig føler jeg ingen forpliktelse til å forsvare Israel når jeg synes at de gjør ukloke valg, sier Lykke.

Han har selv vært i området og møtt kristne palestinere. For ham var det en øyeåpner å innse at det ikke bare er en konflikt mellom jøder og muslimer.

– Det er en betydelig kristen, palestinsk minoritet som lider under en tilnærming som bare ivaretar Israels syn, sier Lykke.

Flytte ambassaden

KrF-eren er mot boikott, men også mot å skulle flytte ambassaden til Jerusalem, slik partiet hans vil. Han lever godt likevel med forbeholdene som tas i partiprogrammet om at det ikke skal være til hinder for fredsprosessen og at Israel skal ønske det.

– Med de vilkårene er det ikke særlig sannsynlig at det skal bli aktuelt, sier han.

--------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

De kristne som støtter Israel

Føler ansvar for kristne søsken i Midtøsten

Slik har vi kartlagt Kristen-Norge