ENDRINGER: En aldersgrense er et av flere forslag til endringer i KrFs kjønnspolitikk, som skal debatteres på partiets landsmøte til helgen.

KrF vil heve aldersgrensen for kjønnsskifte

KrFs stortingsgruppe mener barn bør vente til de er 18 år før de gjør irreversible kjønnsjusteringer. – Risikabelt, mener kjent sexolog.

Publisert Sist oppdatert

– Vi ønsker å slå fast at vi bygger politikken vår på den biologiske kjønnsforståelsen, sier KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, til Dagen.

Sammen med resten av stortingsgruppen har han tatt initiativ til en ny kjønnspolitikk som i større grad beskytter barn mot det de kaller «en radikal kjønnsideologi».

Dette er en av flere saker partiet skal lande på landsmøtet til helgen.

Linjeskifte

Redaksjonskomiteen har nemlig foreslått flere nye punkter i KrFs program:

• Innføre en 18-årsgrense for irreversible inngrep og legge barnets beste og føre-var-prinsippet til grunn for barn og unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling.

• Sikre et nasjonalt behandlingstilbud.

• Slå fast at «skolen ikke skal være en arena for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes».

• Styrke lærernes kunnskap om kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering, slik at skolen ikke er avhengig av å benytte eksterne miljøer og interesseorganisasjoner i opplæringen.

Dermed spisser partiet politikken sin på området. I dagens program omtales tematikken i ett punkt: «KrF vil arbeide for at personer som har behov for kjønnskorrigering får et godt helsetilbud».

KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, mener det pågår en ideologisk kamp i skoler og barnehager rundt kjønn og seksualitet.

«Sterke krefter»

Grøvan er tydelig på at han mener det er en ideologisk kamp i skoler og barnehager der «sterke krefter» ønsker å endre synet på kjønn og seksualitet.

– Hvem er det du sikter til?

– Sex og samfunn er en aktør, FRI er en annen. Vi har flere organisasjoner i samfunnet vårt som har stilt spørsmål ved den biologiske forståelsen av kjønn, sier KrF-toppen.

– Vi opplever at det har skapt stor usikkerhet og forvirring hos både barn og foreldre, og mener at det er nødvendig at vi er tydelige på at den biologiske kjønnsforståelsen må ligge til grunn, mener han.

18-årsgrense

I dag kan barn selv søke om kjønnskorrigerende behandling fra de er 16 år. Fra de er seks år holder det at en av foreldrene samtykker til behandlinger, dersom det blir vurdert som det beste for barnet.

Grøvan mener det er på tide å revurdere aldersgrensene.

– Det skjer veldig mye gjennom pubertetens utvikling fram til man er 18-19 år, og derfor mener vi at en økt aldersgrense vil trygge en slik beslutning. Vi vil legge barnets beste og føre var prinsippet til grunn for å sikre at det ikke skjer på feil premisser, sier KrF-eren og legger til:

– En annen grunn er at det er en del som henvender seg til myndighetene og rett og slett angrer seg i etterkant av denne typen behandlinger.

SKEPTISK: Sexolog Esben Esther Pirelli Benestad mener en 18-årsgrense vil være risikabelt.

«Risikabelt»

Den foreslåtte aldersgrensen får professor i sexologi, Esben Esther Pirelli Benestad, til å reagere.

Sexologen mener forslaget vil få liten betydning i praksis, fordi man i de flest tilfeller ikke gjennomfører kirurgiske kjønnsjusteringer før fylte 18 år i Norge.

Benestad er likevel tydelig på at det er feil signal å sende ut.

– Vi ser at puberteten er en voldsom belastning for de som ikke føler seg som det kjønnet kroppen tilsier. Den smerten er så stor at det er ganske risikabelt å gå ut med en slik aldersgrense, sier professoren og utdyper:

– Transpersoner har en grusom selvmordsstatistikk, og den er bare toppen av isfjellet. I tillegg er det veldig mange av dem som opplever depresjon, angst og diskriminering. Det er også forsvinnende få som endrer mening om seg selv etter fylte 13 år.

Sexologen er heller ikke imponert over forslaget om å heve kompetansen blant lærerne for å kunne fjerne eksterne aktører fra skolen.

– Det vil ta mange år å gjøre ansatte i skolevesenet kompetente på dette, mener Benestad.

Leder for foreningen FRI, Inge Alexander Gjestvang, støtter KrFs forslag om kompetanseheving i skolen.

Fri-støtte

Men forslaget får også støtte fra uventet hold.

– Dette er jo i tråd med det langsiktige målet vårt, sier leder for foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang.

Han er øverste leder for Rosa kompetanse, som er en av aktørene som tilbyr undervisning om kjønn og seksualitet i skoler og barnehager.

– Vi jobber aktivt for at lærerutdanningen skal inneholde nok om kjønns- og seksualitetsmangfold til at Rosa kompetanse blir overflødig. Så en styrking av profesjonsutdanningene når det gjelder temaene kjønn og seksualitet, hilser jeg velkommen.

Fri-lederen synes derimot det er vanskelig å uttale seg om 18-årsgrensen.

– Det er vanskelig å si noe bastant når det er menneskers liv det er snakk om. Her er det en del individuelle forhold som må gjelde, og vi må heller ikke glemme at for mange er det vanskelig å gå gjennom «feil» pubertet.

Aldersgrenser for kjønnsskifte i Norge

Barn som har fylt 16 år kan selv søke om endring av juridisk kjønn.

Barn mellom 6 og 16 år må søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvar for barnet. Det holder at en av foreldre er med på søknaden.

For barn under 6 år er et vilkår for endring at det har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling.

Kilde: LovdataZ
Powered by Labrador CMS