Krig og fred endrer De kristnes dal
Da opprørerne tok korsfarerborgen Krak des Chevalier, skalv folk i De kristnes dal. I dag kommer usikkerheten fra et annet sted.
Det kunne vært kulisser fra Harry Potter eller Ringenes Herre: På det høyeste fjellet i hele regionen troner korsfarerborgen Krak des Chevalier. Under borgen ligger Wadi Nasara, De kristnes dal, og det 1500 år gamle St. Georg-klosteret.
Dalen har vært et sentrum for syriske kristne siden 500-tallet. 32 landsbyer ligger strødd utover det bølgende landskapet med frodig jordbruksland imellom. I liene vokser gamle oliventrær. Nede på slettene står drivhusene tett med tomater og andre grønnsaker. Folk har levd et enkelt liv i dette dalføret, men det har vært et godt liv.
Annonse
Mørk sky
Så, i 2012, ble korsfarerborgen tatt av islamistiske opprørere. For dem hadde erobringen høy symbolverdi, siden de nettopp har hatt som mål å bekjempe «korsfarere». Den var også militærstrategisk viktig. Fra borgen er det utsikt til veien langs Syrias middelhavskyst i vest, til Homs i øst og til Wadi Nasara i syd.
For innbyggerne var det som en mørk sky la seg over landskapet. Fra borgen kunne opprørerne følge med på alt som skjedde nede i De kristnes dal. Denne dalen har i århundrer vært et tilfluktsted for kristne i Syria. I tider med krise og krig er det ofte hit de har flyktet.
Da opprørerne tok borgen, forsvant tryggheten. Opprørerne i borgen representerte en konstant trussel. På et tidspunkt sto de bare et par hundre meter fra klosteret.
Sommerleir
Dagen skrev lørdag om at kirkene i Wadi Nasara i sommer har arrangert seminar for å lære opp nye søndagsskolelærere. Det er ikke bare i søndagsskolene de trenger nye ledere, men også for alle barna som hver sommer reiser ut til klostrene på landsbygda på leir.
Jeg hører lyden av barnesang og taktfaste trommer lenge før jeg får øye på barna på plassen ved St. Georg-klosteret. De synger de samme lovsangene som er blitt sunget i generasjoner i dette området.
I en av gruppene deler lederen ut nytestamenter. I en annen gruppe konkurrerer de om å hoppe bukk. Én etter én spretter barna over hverandre og ber stadig «bukken» om å rette seg litt mer opp, så det skal bli vanskeligere å hoppe.
Annonse
St. Georg
Bak de tykke murene i det gresk-ortodokse klosteret er det like stille som det er livlig utenfor. Den tykke steinen som ble brukt til dør i klosterets eldste del, viser at munkene har prøvd å forsvare seg mot fiender også i tidligere tider.
De mange ikonene av St. Georg som sitter høyt til hest mens han stikker dragen med en lanse, levner ellers ingen tvil om hvem klosteret er oppkalt etter.
I følge legenden skal St. Georg ha bidratt under frigjøringen av Palestina. Da han senere dro gjennom Libya, skal han ha kommet til en landsby der folket var i stor nød, fordi de ble truet av en drage. Hver dag krevde dragen at en av landsbyens unge jenter ble ofret. Med fare for sitt eget liv, drepte St. Georg dragen og frelste landsbyen. Dragen symboliserer det onde, mens St. Georg ble et eksempel til etterfølgelse da han trosset den største fare for å redde mennesker i nød.
Slik St. Georg reddet barna i legenden, er klosteret som bærer hans navn en redning for krigstrette syriske barn. De siste somrene har det vært fristed for barn som trenger pause fra en hverdag som fremdeles preges av frykt og vold.
Mens Dagen besøker stedet er en gruppe barn fra Damaskus kommet hit på sommerleir. De sitter i grupper spredt rundt klosteret, men trygt innenfor det høye smijernsgjerdet som omgir hele området.
Tilflytting
Det er trygt å leke ved St. Georg-klosteret nå. I mars 2014 ble Krak des Chevalier gjenerobret av den syriske regjeringen. Innbyggerne trakk et lettelsens sukk.
Annonse
– Opprørerne i borgen sperret veiene i området. Vi fikk store problemer med transporten mellom landsbyene, sier en ansatt på et lokalt sykehus som er eid av den gresk-ortodokse kirken. – Det ble farlig å kjøre til sykehuset både for pasientene og oss som jobber her, forteller han.
Da konflikten var på det verste i dette området, fra 2012 til begynnelsen av 2014, var det mange sårede som trengte behandling på sykehuset. Etter at situasjonen roet seg har tallet på pasienter fortsatt å øke, men nå skjer det på grunn av den voldsomme tilflyttingen til området.
– Mange av de som kom som internflyktninger i løpet av krigen velger å bli værende, fordi her er trygt, sier han og spør om vi har lagt merke til de mange husene som er under bygging i dalen. Dét har vi.
– Til alle tider har kirkens oppgave vært å bli værende og å bygge. Vi bygger. Andre ødelegger, sier han talende.
Demografisk endring
Det er likevel ikke bare kirken som bygger i Wadi Nasara for tiden. Noen av husene bygges av internflyktninger som vil slå seg ned. Andre bygges av investorer for videresalg.
Over alt er det heisekraner, stillaser og nye hus. Lavblokker med leiligheter settes opp langs hovedveiene, store villaer kneiser på åskammene, og der det før var små nærbutikker har det plutselig kommet supermarkeder.
Ikke alle i Wadi Nasara er like glade for den voldsomme byggeaktiviteten. De mener det forandrer karakteren til disse landsbyene, der folk tradisjonelt har levd under enkle kår.
Annonse
– De bruker jordbruksland til å bygge på. Det er ikke bra. Jord er for trær, ikke bygninger, sier en lærer som kom til dalen som internflyktning fra Aleppo, men som har slektsbånd til Wadi Nasara.
Han lurer på hvem som skal flytte inn i de flotte, nye leilighetene. For det første tror han at de blir for dyre for folk flest. For det andre tviler han på om det finnes nok kristne i regionen til å fylle opp alt, nå som mange har flyktet ut av landet.
Hvis utbyggerne begynner å selge leiligheter og hus til andre folkegrupper, blir hele demografien endret. Da er han redd for at De kristnes dal ikke lenger blir et trygt tilfluktssted i usikre tider, slik dalen har vært for syriske kristne i århundrer.
Reportasjeturen til Syria ble støttet av Fritt Ord.
