– Krisen utvidet hjertet vårt

I september 2013 angrep islamistiske opprørsgrupper den kristne oldtidsbyen Maaloula i Syria. De gjorde stor skade på de gamle kirkene og klostrene i byen, men enda verre var det at 13 mennesker mistet livet og at tolv nonner ble kidnappet.

En tid senere er en ansatt i Det jordanske bibelselskapet på besøk hos en flyktningfamilie som har kommet til landet fra Syria. Her overhører han en samtale som får ham til å grøsse. Han skjønner at menn i denne familien deltok i angrepet på Maaloula. De slåss med noen av opprørsgruppene.

Sunnimuslimer

– Det er ikke ok å hjelpe dem som dreper i Syria, men samtidig trenger familiene deres hjelp – og Bibelen kaller oss til både å elske våre fiender og å be for dem, resonnerer han, da Dagen møter ham i forbindelse med et møte i Libanon.

Han innrømmer at opplevelsen hos den syriske flyktningfamilien utfordret organisasjonens prinsipper. Det var ikke lett å bestemme hvordan de skulle forholde seg til informasjonen de hadde fått. Som leder følte han seg splittet.

– En del kristne i regionen er sterkt kritiske til å hjelpe grupper som angriper kristne i Syria

På den annen side er det vanskelig å la være å hjelpe dem, hvis man i det hele tatt ønsker å hjelpe flyktninger. Det store flertallet av flyktningene i Jordan er sunnimuslimer, og nesten alle familiene har noen som slåss med opprørsgruppene.

Mindretall i eget land

Det er ikke bare staben i Bibelselskapet som er blitt utfordret av flyktningkrisen.

– Det er klart for alle at Jordan ikke lenger bare er for jordanere.

Etter at de palestinske flyktningene i Jordan har fått statsborgerskap, og det har kommet bølge etter bølge med flyktninger fra Syria og Irak, har flyktningenes andel av befolkningen økt dramatisk.

Flyktningstrømmen representerer en enorm belastning på infrastrukturen i landet. Helsevesenets kapasitet er sprengt, og skolenes likeså. Jordanere sliter med å finne arbeid, fordi flyktninger er billigere arbeidskraft. For ikke å glemme tilgangen på vann.

– Jordan er det landet i verden som har nest minst vann.

I Bibelselskapet har de likevel erkjent at de ikke bare skal stå til tjeneste for jordanerne, men for alle mennesker som lever i landet. Derfor henvender de seg også til flyktninger og fremmedarbeidere fra andre land.

Når Munther Namat ser hvordan Guds ord endrer hjertene til hardbarkede opprørere, er han trygg på at han har valgt rett strategi.

– De kommer til Jordan med en aggressiv holdning til alt og alle, men så skjer det en endring. Det er ikke noe annet enn et mirakel.

Sensitivt

Selv om det er bibelarbeid som er bibelselskapets hjertesak, var det umulig ikke å hjelpe da de syriske flyktningene begynte å komme i 2011. De har i dag to hjelpeprogrammer for flyktninger. Det ene, «Brød for brød»-programmet, er inspirert av Bibelens ord om at mennesket ikke lever av brød alene.

– Folk trenger både åndelig og fysisk brød. De trenger hjelp til å få dekket grunnleggende behov, som mat og melk, varmeovner og madrasser, men de trenger også Guds ord.

Samtidig er dette et sensitivt arbeid. Bibelselskapet er blitt beskyldt for å ha en skjult agenda bak nødhjelpen.

– Vi er svært bevisste på ikke å misbruke folks nød til å presse dem til å lese Bibelen.

– Nødhjelp får de uansett. Vi presser ingen, men gjør Bibelen tilgjengelig for dem, sier han.

Traumelindring

Det andre programmet handler om traumelindring. Ledelsen i Bibelselskapet innså at nødhjelpen måtte omfatte mer enn mat og madrasser. De fleste flyktningene kom til Jordan med forferdelige historier i bagasjen. De hadde sett død og ødeleggelse og vært i livsfare selv. Mange hadde mistet familiemedlemmer. Hus og eiendommer var ødelagt.

– Mange er deprimerte og har mistet håpet for fremtiden, sier Munther Namat.

Han så også at hjelpearbeiderne ble mentalt slitne av å stå i dette krevende arbeidet over tid. I 2014 startet de et traumelindringsprogram i samarbeid med Det amerikanske bibelselskapet. I dag har de over 70 såkalte «healing groups». De driver også et kontinuerlig arbeid for å utdanne gruppeledere.

Namat forteller begeistret om resultatene.

– Vi ser at flyktningene får energien og håpet tilbake. De sier ofte at de er glade for at vi ser dem som mennesker, ikke bare som én i en lang rekke som får tildelt et nummer og skal mates og kles. Å bli møtt med respekt og få anledning til å fortelle historien sin, er svært viktig, kanskje like viktig som mat.

Han forteller om moren som slo barna sine hver dag, og som hatet seg selv for dette. Hun var så traumatisert at hun ikke kunne kontrollere handlingene sine. Etter traumebehandlingen klarte hun å vise barna kjærlighet igjen, slik hun hadde gjort før krigen.

– Nå er jeg en slik mor som jeg ønsker å være, sa hun.

En annen kvinne hatet Gud fordi mannen hennes døde. Hun måtte flykte alene med tre barn.

– Etter traumebehandlingen fortalte hun at hun fikk håpet tilbake. Hun følte at hun ble forvandlet og etterlyste samme tilbud til barna.

Privilegert

Flyktningkrisen har ikke bare forandret det jordanske samfunnet. Munther Namat opplever at den også har forandret ham personlig.

– Bibelen ber oss om å elske fiendene våre og be for dem, men det er noe helt annet å bli utfordret til å gjøre dette i praksis. Gjennom arbeidet med flyktningene opplever jeg at troen min har vokst og at hjertet er blitt utvidet, sier han.

– Vi føler oss privilegert som får stå i denne tjenesten blant flyktningene, men det er ingen lett jobb. Vi må ta mange hensyn og har begrenset med ressurser.

– Be for oss, sier Munther Namat.

Reportasjereisen

er støttet ­av Fritt Ord

Støtter de kristne alltid Assad?

Hun er muslim og elsker Jesus

– Vi er et traumatisert folk

Vekkelse i flyktningkrisens fotspor