Kristen enke hjelper farløse i Irak

År med krig og konflikt har gjort tusener av irakiske barn foreldreløse. Det siste året har mange mistet fedrene sine i kampen for å befri IS-okkuperte områder.

Derfor gjorde det Mama Maryam inderlig vondt å si nei, da kurdere nylig tok kontakt og spurte om hun kunne starte et hjelpearbeid blant barn av falne Peshmergasoldater.

Hun hadde ikke penger. Budsjettene var strekt til bristepunktet for å klare forpliktelsene hun allerede har tatt på seg, for å hjelpe foreldreløse i Bagdad og Erbil.

– Jeg har ansvar for 5500 barn i fattige bydeler i Bagdad. Alle har mistet en eller begge foreldre, forteller hun.

LES: Mister håpet om å flytte hjem

Én gang i måneden får de en pose mat gjennom hjelpearbeidet Mama Maryam leder. Dette rekker til en uke, eller kanskje ti dager hvis de er nøysomme. Resten av måneden lever de på mat de finner blant søppelet på gata.

– Det er tungt å være vitne til så mye lidelse. Men enda tyngre å måtte velge hvem som skal få hjelp, sier hun og forteller at tallet på foreldreløse vokser hele tiden.

– Jeg ber til Gud om at vi skal klare å hjelpe alle, sier den irakiske kvinnen, som denne uken var i Norge som Stefanusalliansens gjest, for å fortelle om arbeidet sitt.

Kirkeplanter

Historien om Mama Maryam handler om en kvinne som ble kirkeplanter og hjelpearbeider nærmest mot sin vilje. Maryam er ikke hennes virkelige navn, men et navn hun bruker av hensyn til sikkerheten.

Det hele begynte i Bagdad i 2004. Maryam var gift, hadde to barn og var ansatt som direktør på et universitet. Byen var på denne tiden preget av kaos og krigshandlinger.

LES OGSÅ: Kristne kvinner forteller om tap og savn

En dag ble hun spurt om hun kunne komme og be for en kvinne som lå for døden. Kvinnens familie hadde spurt flere prester om å komme, men de kunne ikke. De mente det ikke var trygt å ferdes rundt i byen.

Også Maryam ville si nei. Hun var like redd som prestene for å bli skutt. Dessuten var hun redd for at hun som lek person og kvinne skulle gjøre noe galt hvis hun ba for en døende. Ja, hun var redd for at den syke skulle dø rett for øynene på henne.

Drapstruet

Det hører med til historien at Maryam allerede hadde vært i Egypt på kurs for å lære om kirkeplanting. Også dit hadde hun reist motstrebende. Hun våget ikke. Og dessuten kunne hun ikke på grunn av jobben. Da skjedde det som hun opplevde som et mareritt, men som hun senere har lurt på om var Guds finger.

Hun ble drapstruet av ekstremister som forlangte at hun sluttet i stillingen sin på universitetet, og ble rådet til å ta trusselen alvorlig. Dermed sto hun uten jobb. Hun var samtidig den eneste av lederne i den presbyterianske menigheten som hadde pass. Det endte med at hun reiste til Egypt.

LES: Kirkens siste utpost

Vel hjemme igjen etter tre måneders opplæring, syntes hun likevel at det var vanskelig å komme i gang med kirkeplantingen.

– Dette kan være en dør som åpner seg for deg. Gud vil velsigne deg, sa ektemannen, da hun ble spurt om å be for den dødssyke kvinnen.

– Jesus, hjelp meg, vær så snill, ba hun inni seg, før hun tok kvinnens hånd. Forundret merket hun at kvinnens grep ble fastere og fastere mens hun ba. Da hun var ferdig, kunne hun se avtrykket av kvinnens fingre i huden sin.

Helbredet

Neste dag ringte telefonen. Den syke kvinnens ektemann vil at hun skal komme tilbake. Maryam kunne knapt tro sine egne øyne, da hun ankom.

Kvinnen som var dødssyk dagen før, var blitt frisk. Huset var fullt av folk. Ryktet om helbredelsen hadde spredt seg til naboene; kristne så vel som muslimer. Nå ville alle at Maryam skulle be for dem.

– Dette ble den første husmenigheten vår, sier hun.

I 2007 dro hun til Syria med mannen og barna for å plante menigheter rundt Damaskus. Her ble ektemannen syk og døde, men Mama Maryam reiste hjem til Irak og fortsatte arbeidet der med god hjelp av barna sine.

LES OGSÅ: Slåss for irakiske kvinners trygghet

I dag leder hun et nettverk med over hundre evangeliske husgrupper i og rundt Bagdad og Erbil, der folk kommer sammen for å be, lovsynge og studere Bibelen. Mens hun var i Oslo ble hun oppringt av en medarbeider i Bagdad som begeistret fortalte at enda en gruppe var startet.

– Når én først blir med, kommer ofte hele familien etter, forteller hun.

Et team på 31 personer i Bagdad og 12 i Erbil hjelper henne med ledertrening og oppfølging av gruppene. Hun opplever at krigen har gjort folk mer åpne for evangeliet. Både folk frakristne folkegrupper, jazidier og muslimer som tar avstand fra volden som blir utført i islams navn, søker en himmelsk far.

Farløse

Samtidig blir altså tusener farløse på grunn av sykdom, vold og krigshandlinger. Kirkeplantingsarbeidet var godt etablert og Mama Maryam hadde fått et navn, da en venn for noen år siden ba henne om å bli med til en av Bagdads fattige sjiamuslimske bydeler. Der var noe han ville vise henne.

Det var et farlig område folk flest ikke våget seg inn i. Hun gikk dit tildekket fra topp til tå, slik de muslimske kvinnene gikk kledd. Det hun fikk se var små barn, nesten uten klær, som rotet rundt i søppelet på let etter mat. De sov på elendige steder, uten strøm og vann, og de fikk ingen skolegang.

Møtet med de fattige, forsømte barna knuste henne. Hun følte seg maktesløs. Hva kunne vel hun gjøre for å hjelpe alle disse? Bare i området vennen viste henne, var der over 7000 foreldreløse. I andre bydeler var der enda flere.

LES: Ikke lenger hjemløse

– Samtidig visste jeg at Jesus elsker alle. Også muslimene, sier hun.

Mama Maryam la bekymringene for ikke å strekke til i Guds hender. I ettertid har hun opplevd at støttespillere har kommet til. Hun samarbeider blant annet med organisasjonen Operasjon Mobilisering og med norske Stefanusalliansen som blant annet støtter årlige julefester for foreldreløse.

– På julefestene får de klær, mat, snop og gaver, og de får høre at Jesus elsker dem, forteller Mama Maryam, som også driver et omfattende arbeid blant flyktninger og har et eget prosjekt for kortvokste, en gruppe som opplever mye diskriminering i Irak.