Kristne verdier bygde også landet

Gro Harlem Brundtland hevdet nylig at Arbeiderpartiet og fagbevegelsen langt på vei egenhendig har skapt dagens velferdssamfunn. Ja, de har bidratt sterkt til den nordiske modellen, men den er skapt ved dugnad fra flere. Ikke minst undervurderer hun verdigrunnlaget dugnaden er basert på.

For Norge var et relativt rikt land både før oljen og før etableringen av den nordiske modellen. 1800-tallets Norge var riktignok fattig sammenliknet med Norge i dag, men ikke sammenliknet med datidens Europa.

Lønningene i Norge på 1800-tallet var forholdsvis gode, og svensker kom hit for å arbeide. Nordmenn var blant dem som kunne forvente å leve lenge, og barnedødeligheten var lav. Rundt 1870 hadde Norge verdens tredje største skipsfartsflåte, vi var en av verdens største eksportører av fisk og Europas største eksportør av tømmer.

Naturressursene er noe av forklaringen på vår velstand. Men det er humankapitalen, eller arbeidskraften, kvinner og menn, som er den viktigste ressursen for verdiskaping. Folks arbeidsinnsats står for 75 pst. av Norges nasjonalformue, mens oljeformuen står for 2,6 pst.

Institusjoner og verdier

Våre institusjoner og det verdigrunnlag som institusjonene springer ut fra, har vært avgjørende i å legge til rette for en god utnyttelse av arbeidskraften. For Europa og Norge har det greske demokratiet, romersk lov, jødisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om universell kjærlighet og likhet, vært avgjørende. Disse verdiene frigjorde arbeidskraften.

The Economist hadde i 2013 en lengre artikkel om de nordiske landene. Her forklarer de Nordens velstand ikke bare med naturressurser eller institusjoner, men også med vår kristne kulturarv.

Norges første kristne lover for 1000 år siden ga vikingsamfunnet større frihet, likhet og solidaritet: Nyfødte fikk rett til å leve, treller fikk rett til frikjøp hvert år og hvile på søndager og helligdager, flerkoneri ble forbudt og voldtekt skulle straffes strengt.

Kirken bygde de første sykehusene på 1200-tallet. Kirken brakte skriftspråket og boken til landet. Med reformasjonen på 1500-tallet, kom konfirmasjonsundervisningen for jenter og gutter, forløperen til folkeskolen.

The Economist understreker også reformasjonens vekt på det personlige ansvaret for å lese Bibelen og ta stilling til evangeliet. Dette medvirket til å grunnfeste tanken om individets frihet og ansvar i samfunnet, av stor betydning for demokrati og rettsstat.

Knapt noen enkeltperson gjorde mer for å befeste de protestantiske verdiene i folket enn Hans Nielsen Hauge. Hans forkynnelse og næringsvirksomhet skapte en folkebevegelse av arbeid, kunnskap og nyskaping, som har satt varige spor i hele landet.

Disse verdiene er grunnmuren i vår nordiske modell. Disse verdiene gir også svar på fremtidens utfordringer.

Fremtidsverdier

I møte med globalisering, ny teknologi og fallende oljeinntekter må vi investere i arbeid, kunnskap og nyskaping, slik at verdien av alle innbyggeres arbeidsinnsats blir realisert. Kunnskap må fremmes ved en norm for flere lærere i småskolen, en yrkesfagutdanning med mindre teori og mer praksis og en sterkere satsing på realfag. Vi trenger en haugiansk entreprenørskapskultur, blant annet ved å gjøre målrettede skattelettelser og integrere entreprenørskap bedre i skole og studier.

Familieverdier er avgjørende, fordi det handler om barns oppvekst og muligheten for bærekraftige fødselstall. Det samme er ansvaret for skaperverket i kampen mot klimaendringene.

Sist, men ikke minst, trues allmenn velferd fundamentalt hvis menneskelivets verdi graderes etter nytte, utseende eller alder, enten det gjelder tvillingabort, eldreomsorg eller aktiv dødshjelp.

Disse kristne verdiene har vært med på å bygge landet. Disse verdiene har KrF fått flere gjennomslag for de fire siste årene. Derfor bør Erna fortsette, men hun trenger et sterkt KrF for at verdisakene skal komme høyest mulig på dagsorden.