Kunsten å være i et ekteskap
Da de giftet seg visste Edgeir og Målfrid at ekteskapet skulle vare livet ut. Men de hadde ikke så mange tanker om hvordan.
De møttes på en kristen internatskole og kom begge fra kristne hjem. Likevel var det et kulturkrasj som skulle bli den første, store utfordringen i det nystiftede ekteskapet mellom Edgeir og Målfrid Gunvordal. Nylig feiret de sin 13. bryllupsdag, i selskap av fire barn i alderen null til ti år.
– Vi hadde få klare tanker om hva som var viktig. Vi har vel hatt litt flaks, sier Edgeir og smiler.
Selv om det nok har krevd mer enn flaks, så sammenfaller ekteparets ærlige fortelling om sine første år som gift, godt med samlivsekspert og forfatter Rune Zahl-Olsens mange møter med unge ektefeller.
– Unge par er ofte nokså forvirret når det gjelder hva ekteskapet egentlig er, sier Zahl-Olsen som i sin nye bok «Hva er et ekteskap… egentlig?» skriver om ekteskapet slik det er beskrevet i Bibelen. Han håper det kan gi svar på noen spørsmål som særlig kristne kan ha om de ekteskapelige velsignelser.
Uten strategi
Målfrid var egentlig litt skeptisk da hun først møtte Edgeir. Ville hun ha en bonde fra Sogndalsdalen? Men de to ble sakte, men sikkert overbevist om at det skulle bli dem. På et av Bergens syv fjell gikk bondegutten ned på kne, og Målfrid sa ja.
– Hadde dere en strategi for hvordan å være godt gift?
– Nei, kommer det kontant fra de to.
– Begge gikk inn i ekteskapet med tanken om at dette skal vare. Men jeg tror ikke noen av oss hadde tenkt på at dette må vi jobbe med, sier Målfrid som plutselig må reise seg. Det kommer lyd fra barnevognen som står i naborommet.
– Det var ikke gjennomtenkt, det var det ikke. Vi var jo så unge, men trodde vi var kjempevoksne. Når du er 23 år er du på toppen av verden og tror du vet hva du driver med, sier Edgeir i det Målfrid kommer tilbake med en liten bylt på tre måneder. Det er fjerdemann. Jeg drister meg til å spørre om det kommer en femtemann. Det gjør det ikke. I hvert fall ikke hvis det går som planlagt, for fjerdemann var heller ikke påtenkt.
– Ingen av barna våre har vært planlagt, ler Målfrid.
Vanskelig lojalitet
De to kan avsløre at de deltok på sitt første ekteskapskurs for to år siden, altså etter elleve år i bransjen. Det gikk opp noen lys, selv om de hadde funnet ut av mye underveis.
– Hva har vært vanskeligst for dere?
– Det var nok det at vi skulle forlate våre familier og starte en ny. At lojaliteten nå skulle gå til vår nye familie. Jeg kommer fra en familie med stor lojalitet, og hvis han sa noe kritisk om min familie tok jeg det veldig tungt, sier Målfrid. Edgeir nikker.
– Det heter jo at du skal forlate din far og din mor. Det er utfordrende når du er ung. Og det hadde ikke vi tenkt på.
– Var det noe dere fant raskt ut av?
– Jeg vil si at jeg brukte lang tid på å skjønne det, sier Målfrid.
– Ja, det skar seg flere ganger med det der. Vi måtte lære den harde måten, medgir Edgeir.
Kulturer
Noe de to faktisk hadde tenkt over var hvilke verdier de tok med seg inn i ekteskapet. Hvordan oppveksten preget ideene om familielivet de to skulle starte. Han var fra en mannsdominert familie, preget av de harde verdiene, mens Målfrid kom fra en kvinnedominert familie med myke verdier. Slik beskriver de det.
– Selv om vi kommer fra bedehusfamilier begge to så er det utvilsomt to helt ulike kulturer. Det merker en jo godt når en plutselig skal bo sammen, sier de to som ikke flyttet sammen før de giftet seg.
– Det var mye som kom brått på?
– Ja, det var jo det.
Sykdom tar på
Noen av de røffeste prøvene har kommet i form av sykdom i nær familie. Edgeirs far mistet livet i kreft, og Målfrids far er alvorlig kreftsyk. Selv fikk Edgeir ME-diagnose i 2005, og sov i en periode svært mye. Han ble frisk i 2010, men det bød på utfordringer når far i perioder måtte rett i seng etter jobb.
– Du vet egentlig ikke hvordan ekteskapet fungerer før du har prøvd det med sykdom i nær familie, sier han. – Da er det andre regler som gjelder.
– Det vanskeligste for oss har vært kommunikasjon, sier Målfrid, og forklarer:
– Jeg er non-verbal og hinter om ting i stedet for å si det rett ut.
– Mens jeg ikke får det med meg, utfyller Edgeir.
– Er dette vanskelig fortsatt?
– Ja. Absolutt, sier de to.
– En lærer jo, men det slår fortsatt inn.
Frihet
På spørsmål om hva som er deres sterkeste sider svarer de to fleksibilitet. Om Målfrid vil ta seg en joggetur midt i leggekarusellen så tar Edgeir ansvar. Om Edgeir vil finne på noe med kompiser så trenger han ikke sjekke hjemme først.
– Vi gir hverandre mye rom, sier Edgeir.
– Det er ikke slik at vi alltid bruker det så mye, men det gir en følelse av frihet. Det er egentlig det viktigste. Det er ikke den gutteturen som er så viktig, men vissheten av at man kan.
– Er det noe dere har jobbet for?
– Det har egentlig bare falt på plass, sier Målfrid. – Men det er veldig viktig for oss begge to.
Et felles verdigrunnlag er en annen styrke.
– Vi trenger ikke diskutere om vi skal synge kveldssanger eller ta en liten andakt på søndag morgen, sier Edgeir.
– Barneoppdragelsen er vi også veldig enig om, følger Målfrid opp.
Fire barn
En ting er å være to. En annen ting er å være fem og bli seks, noe Edgeir og Målfrid altså ble for tre måneder siden. Å bli flere har gjort dem mindre sosial utad, men mer sosial innad, forklarer de.
– Nå gleder vi oss veldig til å være bare oss seks i ferien.
– Så det utløste ikke noen stor krise å få vite at fjerdemann var på vei?
– Jo, det gjorde det. Det var tårer på badet, særlig for meg. Vi var veldig fornøyde med at de begynte å bli store. Yngstemann skulle begynne på skole, og særlig Edgeir var glad for at de nå kunne de være med på fjellturer og slikt. Men sånn gikk det, nå er hun her og det er vi glade for.
– Hvilke råd vil dere gi til nygifte?
– Ta et ekteskapskurs, selv om dere ikke sliter. Og gjør det igjen. Vi går på kurs for alt annet her i livet, sier Edgeir og kommer opp med et annet tips de to har hatt glede av:
– Prøv å jobbe for at den andre skal ha det bra. Legg vekk deg selv litt. Det er helt avhengig av at den andre også gjør det. Hvis begge kappes om å jobbe for at den andre skal ha det bra, da blir det veldig bra, sier Edgeir og skotter bort på Målfrid:
– Vi kan vel kanskje si at det gjelder for sexlivet også, spør han og får bekreftelsen fra Målfrid:
– Absolutt. Hvis en skal ha det bra så må dette være et fokus på alle områder, sier hun.
Enkel forståelse
– Jeg hadde jo vært en ekteskaps-nerd i noen år allerede ved å både ha dette som jobb og fritidsaktivitet. Jeg hadde undervist både ut fra psykologi og Bibelen, og fant det dermed riktig å prøve å gå dypere i hva Bibelen sier at ekteskap er for noe.
I boka skriver han om at han selv hadde en for enkel forståelse av ekteskapet som nygift.
– Da jeg giftet meg for 24 år siden trodde jeg det handlet om meg og min kones kjærlighet for hverandre. Vi spurte ikke foreldre om råd og hadde egentlig ikke noen idé om at det kunne handle om noe mer enn bare oss to og den kjærlighet vi hadde til hverandre, sier forfatteren som husker at han var usikker på om det hele kunne holde.
– Kunne jeg love å elske til døden skiller oss ad? Kjærligheten er vel ikke noe vi kan styre helt, var min tanke og frykt.
Først et godt stykke inn i ekteskapet fikk Zahl-Olsen det han omtaler som ærlig samlivsundervisning. Det kom gjennom Familiefokus sine leirer. Denne kontakten førte til at nye tema dukket opp og det ble starten på en utfordrende, men spennende reise for ekteparet.
Bibelsk ekteskap
I sin egen historie og i sine møter med ektepar som terapeut har han ofte tenkt at noen sliter fordi de har en veldig snever forståelse av hva et ekteskap er.
– Jeg har møtt par som ikke ser at ekteskapet handler om noe mer enn de to, ja for noen ser det ut som om det bare handler om dem selv. Det gjør det vanskelig for dem å manøvrere og å oppnå sitt fulle potensial, sier Zahl-Olsen som mener at selv om debatten om ekteskapet er gammel så har den blitt mer intens de senere årene.
– Spørsmålet er om det er noe som er bestemt utenfor oss selv, eller om det er noe som enhver kan definere. Unge par er ofte nokså forvirret når det gjelder hva ekteskapet egentlig er.
Det han fant var et større bilde av hva ekteskapet var, et bilde som begeistret og overrasket ham, og som altså har blitt til en bok.
– Hva er det viktigste Bibelen lærer om ekteskapet?
– At det er større enn bare to mennesker og deres kjærlighet. Vi finner bryllup og ekteskap allerede i første bok av Bibelen og også i den siste. Hele Guds frelsesplan og vesen visualiseres gjennom ekteskapet mellom en mann og en kvinne. Jesus valgte å utføre sitt første under i et bryllup og kaller seg selv for brudgommen.
– Hvilken side ved det bibelske ekteskapet blir oversett i vår tid?
– Det fokuseres mye på følelsen kjærlighet, men det store bildet og betydningen ekteskapet har nevnes sjeldent, sier Zahl-Olsen og nevner som eksempel at ekteskapet er samfunnets byggestein, et bilde av Gud og at et ekteskap som inngås vil påvirke omgivelsene i generasjoner.
Valgte familier
Han mener forkynnere godt kunne viet mer tid til ekteskapet, både hva det er og hvordan en kan få det til å fungere i dagens samfunn. De vil finne mer enn nok av stoff, ifølge Zahl-Olsen. I boka skriver han om ekteskapet som en grunnleggende byggestein i de menneskelige samfunn Gud legger til rette for i skaperverket. Ekteskapet er en enhet som, bokstavlig talt, føder en ny enhet. «Guds plan var, slik jeg forstår den, at millioner av barn skulle vokse opp til trygge og gode voksne på denne måten, og ta med seg de gode vanene, visdommen og troen inn i nye ekteskap og bringe dette videre til neste generasjon», skriver han.
Samlivseksperten poengterer i boka at Gud i fortellingen om Noah velger ut åtte mennesker som skal være utgangspunktet for en ny æra innen menneskeheten. Han velger ikke ulike mennesker ut fra kompetanse, men velger i stedet fire ektepar som var i nær slekt. Dette viser hvor sentral ekteskapet og familien er i skaperverket så vel som frelsesverket, mener forfatteren.
Samarbeid og pakt
Det bibelske ekteskapet er et samarbeid, hevder han. Et samarbeid mellom Gud og mennesker, der Gud ser ut til å være med helt fra starten av. Han viser til Jesu ord om skapelsesberetningen, der han sier at det er Gud selv som sammenføyer et ektepar. «Hvorfor blander Gud seg inn i et forhold mellom to mennesker», spør han. Svaret ligger delvis i at Gud i langt større grad tenker på de langsiktige konsekvensene av et ekteskap som blir til, og at menneskene trenger hjelp til å gjøre det gode. Zahl-Olsen mener at vi bør tenke på ekteskap og familie mer slik vi er blitt vant til å tenke om miljøet, altså at de valg vi tar i dag får konsekvenser for generasjonene som kommer etter.
Bibelen snakker om ekteskapet som en pakt, et begrep som kan virke fremmed i dag. Etter en gjennomgang av hva pakt er i Bibelen poengterer han at selv om mennesker etter norsk lov kan skille seg, vil pakten vare livet ut. «Parforholdet som ble skapt, lever videre. Det kjenner alle som har skilt seg: Minnene, forbindelsen og forholdet til den andre er det på godt og ikke minst på vondt, livet ut.»
Jeg, meg og mitt
Ifølge ekteskapseksperten smitter samlivsbrudd både fra en generasjon til en annen og i omgangskretser. Ifølge Zahl-Olsen har forskere funnet at skilsmisse øker med 33 prosent dersom bekjente, altså venners venner, opplevde skilsmisse. Om nære venner opplevde skilsmisse så økte faren med 75 prosent.
– Er det noen forhold ved kulturen vår som gjør det ekstra utfordrende å holde sammen i ekteskapet?
– Den største faren ved vår kultur er individualismen. En tenker at dersom jeg ikke får utviklet mitt personlige potensial til det fulle her og nå må det som hindrer det fjernes. Er barn en hindring må vi utsette å få dem, eller ikke få barn i det hele tatt. Blir jeg ikke fullt ut tilfredsstilt av min mann, må jeg ut av ekteskapet, og så videre, sier eksperten.
En forbannelse
Han mener at problemet ligger i at individet kommer i sentrum.
– Det er egentlig en forbannelse, for vi er ikke sentrum. Gud er i sentrum. Alt kommer fra ham og av ham. Vi er svært viktige hver enkelt av oss, men ikke sentrum av universet. Å prøve å forstå hva som er godt og ikke godt ut fra en perifer posisjon er nærmest umulig. Det er dypest sett opprør mot Gud å plassere seg selv i sentrum av forståelsen av verden.
Han mener at mennesket gjerne prøver å være i sentrum og drømmer om det, men at det bare fører til skuffelser til slutt.
– Gud er i sentrum. Hans planer og hans forståelse er det eneste som kan bringe lys over en situasjon. De individualistiske kreftene er i sterk kontrast til Guds på mange plan, men definitivt også innen ekteskapet.