La oss redde neste studentgenerasjon
Det er farlig å sende ungdommen uforberedt ut i studenthverdagen. Heldigvis er det noe vi kan gjøre med det.
Varsellampen burde lyse for alle som er glade i kristent ungdomsarbeid. Vi står overfor en krise. Et flertall av kristne ungdommer forlater trolig kirken i overgangen til studielivet. Et enda større antall gjemmer troa si. Og mange - tragisk mange - slutter helt å kalle seg kristen.
Dette er ikke krisemaksimering. Dette er et veldokumentert bilde over de trendene som kirken i Vesten og Norge står overfor. Trender som stemmer godt overens med erfaringene vi gjør oss i Lagsbevegelsen.
Annonse
La meg presentere den - i norsk sammenheng - minst dokumenterte påstanden først. Som nevnt Dagen forrige lørdag forlater hele 7 av 10 evangeliske kristne ungdommer kirken som unge voksne, i henhold til en amerikansk undersøkelse. De aller færreste av disse vurderte å slutte som tenåringer, men nye utfordringer oppsto senere i livet. I England viser lignende tall at hele 76 prosent av evangeliske studenter forlater kirken i løpet av studieårene. Selv om noen senere i livet finner tilbake til kirken, særlig familier i småbarnsfasen, kan dette få rystende konsekvenser for troslivet til den enkelte.
Laget har nylig utført en helt fersk kartlegging av kristne studenters forhold til tro og studieliv. Der viser tall fra over 1000 respondenter at de opplever at kristne studenter skjuler sin tro på studiestedet. De unngår å bli identifisert som kristne, enten bevisst eller ubevisst. Tallene i undersøkelsen tegner et svært dramatisk bilde av at vi skammer oss over evangeliet. Det er flere grunner til at det er slik. Mange blir fortalt myten om at det er en konflikt mellom troa deres og fornuft eller vitenskap. Andre forteller at de mangler troverdige og relevante rollemodeller for deres nye hverdag. Dramatisk er det uansett. Funnene fra denne omfattende undersøkelsen vil bli lansert i sin helhet på StudentFORUM i Trondheim i januar 2019.
Norge er det landet i Europa hvor flest mennesker som var oppvokst som kristne, forlater troen som voksne. Et sted mellom 28 prosent og 35 prosent av dem som vokste opp som kristne, kaller seg ikke lenger troende. Disse har altså hørt evangeliet, forstår i større eller mindre grad hvilke sannhetskrav evangeliet fremmer, men takker likevel for seg. Pew Research Center kan ikke vise til et entydig bilde av årsaken til frafallet. Men dersom vi som kirke mener alvor, er det avgjørende at vi prøver å forstå og imøtegå problemene.
Det er aldri så galt at det ikke kan gå verre. Vi er et betydelig antall mennesker i Norge som ønsker å gi evangeliet videre gjennom ord og liv i etterfølgelse av Jesus. Gud har bevart sitt ord gjennom langt større kriser og blant mer marginaliserte grupper enn kirken i Norge. Men vi kan ikke sitte passivt og se på. En krise er likefullt en krise, selv om det kan bli verre.
Noen ting rører da også på seg. For en drøy uke siden var Laget og gode samarbeidspartnere med på å samle byens menigheter om velkomstarrangementer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Formålet var å hjelpe ferske studenter med å finne seg en menighet. Tross regn var det veldig godt oppmøte i alle de store byene. Arrangementet StudentFORUM ekspanderer hvert år, og samler kristne studenter og yrkesaktive for å la seg inspirere, møte dyktige forbilder, og forstå hvorfor troa er relevant for nettopp deres yrke.
Vi merker samtidig at interessen for apologetikk er voksende og regner med rekordoppslutning når høstens Veritaskonferanse går av stabelen i Grimstad med John Lennox som hovedtaler. Dette kan være starten på noe stort, som en respons på det faktum at mange studenter forsvinner fra kirken. Vi trenger likevel å tiltale problemet på et enda tidligere stadium. Vi må tidlig forberede ungdommer på det faktiske livet, slik at de frimodig kan leve troen sin der. Vi må vise dem at den kristne troa deres er både troverdig og attraktiv i møte med konkurrerende forestillinger.
Dersom neste generasjon skal reddes må vi lykkes med å formidle en kristen tro som tåler livet. En som tar studietidens brytninger på alvor. Dette er en formidabel oppgave som både menighets- og ungdomsledere, men ikke minst foreldre kan kjenne seg små i møte med. Derfor er det avgjørende at vi som kirke står sammen, menigheter og organisasjoner, om spiller på hverandres ulikheter og styrker. Laget ønsker å være en ressurs for tro på skolen, en slags utstrakt arm til skolegården. Det er vår rolle og vårt mandat. Alene er vi dømt til å mislykkes, men sammen står vi sterke.
