Laget adventskalenderen han ville gi sine barn
Chris Duwe serverer gratis adventskalender på internett. – Julen er en gave, så da skal folk jammen få dette gratis, sier han.
– Tja, jeg har gjort det minst to ganger før. Eller er det kanskje tre?
Chris Duwe unnskylder seg med at han ble firebarnspappa i sommer. Det gjør noe med minnet, påstår han. Sikkert er det i hvert fall at det ikke er første gang at barneforkynneren og formidleren spiller inn adventskalender. Hver dag i advent kan små og store klikke seg inn på en ny adventsepisode for å følge Chris og hans kompanjong Øystein, og en rekke andre rollefigurer.
– Jeg glemmer dessuten hvert år å ta høyde for hvor mye arbeid det er, legger han til. – Å lage 24 episoder tar mye tid. Man kan jo ikke gi seg ved St. Lucia heller, ler han.
Mye dilldall
Det hele startet med et godt barndomsminne. Som barn fulgte Chris og søsknene en adventshistorie gjennom førjulstiden. Hovedpersonen var en snegle som møtte ulike figurer på sin vei, sikkert et godt bilde på hvordan barn kunne oppleve ventetiden. Chris kunne tenke seg å lese noe lignende for barna sine.
– Jeg lette etter noe tilsvarende, men fant ikke noe i første omgang.
Så Chris Duwe skrev en historie som het «Anna på juletur». Den ble lest inn, dukken Øystein ble koblet inn og til slutt endte det altså opp med 24 episoder med filmatisert adventskalender. Responsen tydet på at han hadde truffet en nerve.
– Dette er typisk norsk kultur og samtidig en god måte å fortelle om Jesus på. Det er mye dilldall i julen. Nisser og snøkrystaller. Adventskalenderen ble en anledning til å fortelle om Jesus.
Julekrybbe i gave
Chris Duwe har etter hvert fått mye erfaring med formidling på film. Han deltar blant annet i en serie innledningsvideoer til Bibelen, utviklet av Bibelselskapet og aksjonen «Bibelen for alle», og på hjemmesiden finnes flere videoressurser. Inspirasjon til gjennomgangstemaet i årets adventskalender fant han i et utstillingsvindu i fødelandet, Tyskland. Weihnachten ist ein geschenk, stod det. Julen er en gave.
– Da slo det meg at det er jammen riktig. Gud pakker inn seg selv og gir seg til verden.
Duwe synes det kan bli mye kommers rundt julen, men vil ikke stryke gaveinnslaget for barna. I stedet forsøker han å la gavene minne om «den største gaven». Derfor er det slik hver jul at den første gaven familien pakker ut er en stor julekrybbe i form av noen planker med litt høy og en dukke viklet inn i et håndkle.
– Så står vi sammen rundt krybben og snakker litt om at Jesus er den største gaven. At alle de andre gavene er et bilde på at Gud gir seg selv i gave.
Daglige gaver
En av gjennomgangshistoriene i kalenderen dreier seg om tre personer som leter etter Jesusbarnet. Det er hyrden som forsov seg til englesangen, vismannen som ikke likte å reise for langt om gangen og dermed lå litt bak sine mer kjente kollegaer og til slutt den romerske soldaten som jakter på Jesus på vegne av Herodes.
I tillegg byr hvert program på samtaler mellom Chris og Øystein, dukken som nesten er blitt en forlenget del av Chris og som opptrer på flere cd-er og dvd-er.
– Øystein og jeg gir hverandre gaver hver dag, og Øystein prøver å pakke inn julen. Han bommer selvsagt litt, og det blir fine samtaler om hva julen egentlig er.
I lys av påsken
Underveis i arbeidet med adventskalenderen har Chris fått rikelig anledning til å reflektere teologisk rundt førjulstiden og juleevangeliet. Det har blitt viktig for ham at vi ikke feirer jul fordi Jesus var en baby.
– Om han ikke hadde vokst opp, gått ut og forkynt, dødd og stått opp igjen så hadde vi ikke feiret jul i dag. Hva skulle vi sagt til barna da? Vi feirer på grunn av den han er og det han gjorde.
Bibelhistoriedelen av episodene starter riktignok med juleevangeliets beretninger, men videre møter en Jesus som tolvåring, Jesus som forkynner og gjør under, Jesus i Getsemane, på korset og som oppstått.
– Jul uten påske er ikke verdt å feire, oppsummerer han.
Fenge mange
Adventskalenderen er faktisk kalt «en gave» av en av seerne.
– De som er bevisst på hva jul er for noe, har gjerne skjønt at NRK ikke er det. Hva skal man vise? Det som har noe budskap er gjerne gammelt og saktegående. Så jeg har kjent på mye takknemlighet fra publikum.
Kalender er dessuten gratis, noe Chris synes understreker at det dreier seg om en gave. Han tror også at det kan gjøre at flere ser episodene.
– Jeg har alltid prøvd å fenge flest mulig aldre. Det skal ikke være skremmende eller for avansert for en 3-4-åring. Samtidig håper jeg at 12-åringen kan merke en dybde i budskapet og kjenne at «dette har noe med meg å gjøre.»
– Hva har du gjort for å gjøre kalenderen bedre i år?
– Det dramaturgiske har fått et veldig løft, jeg synes at jeg fikk til fine og morsomme karakterer. Jeg har også leid inn en fotograf til å filme, noe som gjør at det ser bedre ut.
Prate sammen
Utgangspunktet for kalenderen var altså at familien Duwe skulle ha en adventskalender som faktisk handlet om julens egentlige budskap. Fortsatt samles familien for å se adventskalenderne.
– Hvordan anbefaler du at kalenderen brukes?
– Det er jo fint å lage en adventskosestund. Hjemme hos oss synger vi adventssangen og tenner lys. Så spiser vi litt kjeks eller noe godt mens vi ser på kalenderepisoden. Så kan man jo be en bønn sammen, og snakke litt om hva barna tenkte på da de så episoden. Men en kan gjøre det nokså enkelt. Mange opplegg krever veldig mye, her kan man egentlig bare samle gjengen og trykke «play», sier Chris Duwe.