Loven er lik for alle

«De (hed­nin­ge­ne) viser med dette at lo­vens krav står skre­vet i hjer­tet deres. Om det vit­ner også sam­vit­tig­he­ten deres, når tan­ke­ne deres an­kla­ger eller for­sva­rer dem» ( Rom 2,14-15).

Loven for­hol­der seg likt både til jøder og hed­nin­ger, tro­en­de og ikke-tro­en­de. For Gud gjør ikke for­skjell på folk. Selv de som har fått barne­kår hos Gud blir tatt under lo­vens va­re­tekt før syn­den er­kjen­nes og be­kjen­nes. La meg il­lust­re­re dette med et ek­sem­pel:

I ei lita bygd begår to gut­ter et inn­brudd i den lo­ka­le bu­tik­ken. For­bry­tel­sen blir opp­da­get og for­bry­ter­ne av­slørt. Den ene gut­ten viser seg å være lens­man­nens sønn. Hva skal lens­man­nen nå gjøre? Siden loven er lik for alle må han først ar­res­te­re og til­ta­le begge gut­te­ne. I neste om­gang vil han som far for­sø­ke å yte sin sønn bi­stand i en annen rolle. Ved å kau­sjo­ne­re for ham kan han kan­skje få søn­nen ut av ar­res­ten?