Lucia-feiring og martyrdom

I dag feirer tusenvis av barnehage- og skolebarn «Lucia» over det ganske land. Med lysmarsjer, hvite skjorter og lussekatter markerer de St. Lucia.

Som oftest uten å egentlig kjenne historien.
Lucia handler om å stå opp for troen. Det handler om å være villig til å ofre livet, heller enn å gi opp troen på Kristus.


I en adventstid som i offentligheten er nærmest blottet for Kristus, ventetid og forsoningsverk, er det på sin plass å løfte frem de kristne elementene med uforminsket styrke. Vi er sterkt kritiske til at barne-tv ikke nevner at det er Frelseren vi venter på nå i adventstiden.
Fra et kristent perspektiv er det med på å avstumpe julens budskap. For hva blir vel selve julefeiringen når ventetiden på Frelseren blir erstattet med ventetiden foran kassaapparatet.


Men også fra et kulturelt perspektiv mister vi noe når Jesus blir borte fra juleforberedelsene. Mysteriet rundt Kristi fødsel og tiden til å reflektere over evige verdier gir noe også til sekulære nordmenn. De gode historiene om Maria, Elisabeth, hyrdene og stallen er med på å binde oss sammen som nasjon.

Sammen med påsken og 17. mai, er julen den høytiden som er med på å gi oss nordmenn en felles identitet og arv. Erfaringen fra de siste tiårene med økt kommersialisering, viser oss tydelig at julens samlende effekt langt fra blir den samme uten det kristne budskapet som en fellesnevner.


Det er rett nok slik at tidspunktet for flere av våre kristne høytider kommer fra hedenske tradisjoner, men er tillagt en kristen verdi gjennom årene. Det betyr imidlertid ikke at det mest korrekte er å avslutte den kristne julefeiringen og gå tilbake til en hedensk lysfest. Julens budskap om håp, både for det neste året og for evigheten, kan ikke frigjøres fra evangeliet.

På samme måte kan heller ikke feiringen av St. Lucia frigjøres fra historien om alle troende som har betalt med livet for sin tro.

Vi er ingen tilhenger av tilbedelse av helgener, og tror heller ikke de har noen overnaturlig evne til å be for oss. Men vi tror likevel at vi kan lære mye av kristne som har levd før oss.

Historien om St. Lucia er både en historie om en jente, som allerede som barn fikk et møte med sin Frelser, og historien om en ung kvinne som måtte betale med sitt liv for dette.

Rundt om i verden i dag er det svært mange som er i den samme situasjonen som Lucia var det for snart 2.000 år siden.

De lever i en virkelighet der deres tro på Jesus setter dem i livsfare - hver eneste dag. Med den arabiske våren bak oss, går våre tanker i dag spesielt til kristne i den arabiske verden. På islams banehalvdel er forholdene for mange kristne svært vanskelig.

Vi er meget glad for at Lucia-feiringen har så stor plass i våre skoler og barnehager. Samtidig beklager vi at historien om Lucias martyrdom altfor ofte gjemmes for barna. Vi vil derfor slå et slag for at Luciafeiringen i dag brukes til å minnes de mange millioner som i dag forfølges for sin tro.

(Dagen)