Magnus fikk kreft - ble helbredet

«Hva skal jeg bruke resten av livet til?» spurte han seg.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg kan gjøre en god gjerning for andre ved å rekke ut en hjelpende hånd. Jeg har i dag et meningsfullt pensjonistliv, forteller Magnus Fuglestad.

Den tidligere postmannen i Sandnes kan se tilbake på et spennende liv fullt av Guds omsorg og ledelse. Men det har også vært tunge opplevelser. Han mistet både kona og en datter i begynnelsen på 1990-tallet, og det var en tøff tid.

Prostatakreft

Situasjonen ble ikke lysere da han på vårparten 1997 fikk diagnosen prostatakreft. Legen mente at den var oppdaget så tidlig at de hadde full kontroll, og at det skulle gå bra.

– Men sjokket kom da jeg fikk brev fra Haukeland sykehus. De kalte meg inn til undersøkelser i desember. Og 5. januar 1998 skulle jeg begynne med strålebehandling. Det var jo en herlig julegave å få, sier Fuglestad ironisk.

– Jeg brøt sammen i gråt. Det var vanskelig å se lys i tunellen, legger han til.

En sang til hjelp

Den tidligere postmannen satt i stua og syntes synd på seg selv. Nå er det min tur, tenkte han.

Plutselig begynte enkemannen å tenke på den kjente sangen:

«Send bud på ham hvis navn er Jesus Krist,

Som frelse kan og lege sjelens brist!

Han som av Gud ble sendt til jorden ned,

Send bud på ham, o sjel, og du får fred!»

– Så satt jeg og nynnet på sangen. Og i samme stund fikk jeg en minnelse fra Herren om hvem som skulle være min ledsager til Haukeland. Jeg tok kontakt med min venn Leif Berge. Alt ordnet seg på underlig vis, minnes Fuglestad.

En Guds styrelse

Da han skal begynne med strålebehandling etter nyttår, skjedde noe som skal få stor betydning. Fuglestad går for å hente et fint innrammet bilde av et kreftrammet barn. Det står også en fin hilsen til ham fra foreldrene.

– Det var en Guds styrelse at jeg skulle til strålebehandling på Haukeland akkurat på den tiden, begynner Magnus Fuglestad. Og så får jeg høre en gripende historie:

En dag kom et ungt par inn på stråleavdelingen på sykehuset. De hadde med seg ei lita jente på fire år. Hun het Kristin Therese, og hadde en alvorlig kreftsykdom i hodet. Hun skulle inn til stråling.

Kjærlighet ved første blikk

– Jeg ble så forundret over å se et lite barn der, fordi jeg trodde at det var voksne mennesker som måtte inn til slik behandling. Jeg fikk veldig medfølelse med jenta. Vi kom snart i kontakt med hverandre.

«Jeg har med ei bok om Postman Pat», fortalte hun.

«Men det er jo meg», utbrøt den tidligere postmannen. Snart krøp Kristin Therese opp på fanget til Fuglestad, og han leste for henne fra boka.

– Det var kjærlighet ved første blikk mellom oss. Og da jeg kom inn til en ny strålebehandling, så traff jeg henne igjen. Hun satt ofte på fanget mitt. Det ble en helt utrolig kontakt med jenta og hennes familie, forteller han.

35 strålebehandlinger

– Jeg har fortsatt kontakt med foreldrene hennes, og de har vært på besøk hos meg i Sandnes flere ganger. Kona kom til min 75 års dag, begge til 80 års dagen, og mannen kom også da jeg fylte 85 år, sier Fuglestad stille.

Tilbakefall

Etter at han var ferdig med all strålebehandling, så det ut til at kreften hadde sluppet taket. Blodprøvene var fine, og han var takknemlig. Men i oktober 2004 tydet ting på at ikke alt var som det skulle. Han fikk blant annet betennelse i testiklene, og hovnet kraftig opp.

Rikshospitalet i Oslo ville ha han inn til operasjon, og han ble bedt om å være på plass 18. januar 2005.

– Jeg ble veldig nedfor, og satt og gråt i stua. Plutselig slo ordet fra Jes. 41,10 ned i meg: «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd!»

Helbredelse i kirken

Andre søndag i advent ble Magnus Fuglestad sterkt minnet om å gå til gudstjenesten i Gand kirke, som er hans lokalmenighet. Det var som en stemme fortalte at ingen vet hvordan det ville gå etter at han hadde vært på Rikshospitalet.

– På denne gudstjenesten ble det gitt anledning til forbønn, og jeg gikk fram. Sokneprest Ola Hunsager bad for meg med håndspåleggelse. Jeg opplevde da at det vonde for ut av meg, minnes Magnus.

Bekreftelse

Da han kom til Rikshospitalet noen uker senere, kommenterte legen at han kunne ikke se at pasienten var syk i det hele tatt.

«Jeg kan ikke operere en frisk mann. Takk for besøket – og vel hjem», sa legen.

– Da fortalte jeg hva som var skjedd i kirken, at jeg var blitt helbredet, forteller Fuglestad.

«Å, nå forstår jeg det», utbrøt legen.

Samling hver lørdag

Like etter at den tidligere postmannen var blitt enkemann, begynte han å lure på hva han skulle bruke livet sitt til. Han var kommet i en fase der han måtte skaffe seg nye venner. Dette forsterket seg etter som årene gikk.

– Det startet med at vi møttes en gjeng med enker og enkemenn på lørdager, der vi sang og vitnet sammen. Dette vokste i størrelse og omfang. For to-tre år siden begynte vi å samles hver lørdag kveld her hos meg. Vi er til sammen 14 personer, og den eldste er 93 år. Hver samling starter med en sang – og kan du gjette hvilken, spør Fuglestad og smiler.

«Send bud på ham, hvis navn er Jesus Krist», svarer han selv.

Pølser og is

Så er det andakt og servering. Neste gang står det grillede pølser, is og kaffe på menyen.

– Vi synger mye sammen. Hvis det er noen som har en opplevelse, så deles den med de andre.

Etter kaffe og god samtale, er det et fast ritual på avslutningen. Vi synger «Nu la oss takke Gud», ber Fadervår og lyser velsignelsen, forteller Fuglestad.

Takker Gud

– Hva vil du si at disse lørdagssamlingene betyr for deg?

– De betyr alt – og jeg hadde aldri drømt om at vi skulle ha det så fint sammen, svarer han kontant.

Den tidligere postmannen er også en trofast sjåfør for flere av de eldre. Noen trenger skyss til lege eller butikk. Tre personer blir både hentet og kjørt hjem igjen etter lørdagssamlingene.

– Gud har lagt til rette for disse møtene, og vi får vandre i ferdige gjerninger. Flere av de fremmøtte hjelper til med oppvasken. Jeg blir aldri trett av å arrangere disse kveldene. Når jeg går til ro om kvelden, takker jeg Gud for at også denne lørdagen ble så trivelig, avslutter Magnus Fuglestad.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Powered by Labrador CMS