Maler vinduer mot evigheten

Ute drysser snøen. En etter en stamper damene inn med verktøykassene sine. Herfra pakkes pensler, skåler og ikke minst treplaten der ikonet males lagvis og med varsomme penselstrøk. På sjette året tilbringer de fem timer rundt arbeidsbordet hver onsdag – i selskap med hverandre, ja, men også i nærkontakt med bibelske skikkelser og hendelser.

– Onsdagene er så givende at det skal mye til før noen av oss uteblir, understreker malergjengen.

Ikonmaling er tidkrevende. Utført på tradisjonell måte tar det minst en arbeidsuke å male et vanlig ikon, forteller ikonmaler Ragnhild Nyheim Grønseth.

Preken for øyet

Interesse for kunsten fikk Ragnhild første gang i 2007, på kurs med den profesjonelle ikonmaleren Solrunn Nes.

– Jeg la det bort da, men fikk ny inspirasjon da jeg så et nytt kurs utlyst. Det var særlig overskriften som fascinerte meg: «Fem dager med fred i sinnet og frihet fra forstyrrende tanker». Lærer var Anne-Marie Valton, som siden 2011 har kommet til Skien to ganger i året for å holde kurs.

Ikonmaling er en over 1000 år gammel kunsttradisjon med røtter i de ortodokse kirkene. Hensikten er å se bakenfor motivet. Er det Jesu korsfestelse som skildres, er det selve hendelsen som står i sentrum for oppmerksomheten. Bildet som sådan er ikke det viktigste. Det er det som skiller et religiøst bilde fra et ikon, forklarer Ragnhild.

– Ikonene er ikke hellige i seg selv, men i kraft av det de viser veien til. Ikonene peker mot Gud og er ment å inspirere til hellighet i betrakterens liv. Noen kaller dem vinduer mot evigheten.

I den ortodokse verden er ikonet det for øyet som prekenen er for øret i den protestantiske, fremholder Ragnhild Nyheim Grønseth.

Roen senker seg

– Hva er det som fascinerer med ikonmaling?

– Når jeg maler forsvinner alle andre tanker. Roen senker seg og jeg er inne i motivet jeg maler, sier Ragnhild.

Veldig avslappende, meditativt og man får summet seg. En annerledes og god dag, oppsummerer de øvrige.

Tone Marit Jenssen har risset opp et nytt motiv på treplaten. «Himmeldronningen» heter det og er en klassisk fremstilling av Maria med krone på hodet og med Jesus på fanget. Marit Olsen er opptatt av å skildre «Ømhetens gudsmoder», et motiv som kjennetegnes ved at barnet Jesus holder rundt Maria. Ragnhild maler samme motiv mens Marit Olsen er konsentrert om engelen Gabriel idet han kommer med bud til Maria.

– Hva er det vanskeligste å få til?

Svarene vi får er ulike: Å legge på gull. Å få til lyset i ansiktet. Uttrykket i øynene. Riktig konsistens på fargeblandingen.

Maler etter forlegg

Basisingrediensene i arbeidet er lindetreplater, fargepigment, eggeplommer, eddik, vann, pensler i mange størrelser, nøyaktighet og masser av tid. I motsetning til andre malere står ikonmalere ikke fritt til å følge egne idèer og kreativitet. Motivene males etter gitte forlegg, det vil si bilder av ferdige ikoner, som kopieres så nøyaktig som mulig. Malingen kjennetegnes ved at man begynner med de mørkeste fargene og legger de lysere lagvis over. Opptil 15 lag kan det bli.

I stedet for olje brukes eggeplomme som bindemiddel for fargepulveret. Med pipetter og stor nøyaktighet blandes malingen. Fargene er symbolske: Jesus Kristus er oftest kledt i en rød drakt med blå kappe. Det henspeiler til hans menneskelige og guddommelige natur. Brunt er den jordiske fargen. Grønt den livgivende.

Ikonmalere forsøker ikke engang å fremstille menneskekroppen anatomisk riktig. Bygninger, interiør og objekter er heller ikke naturalistiske. Bildene er rett og slett flate. Frontalitet og blikkontakt er nemlig viktige særtrekk ved ikonets formspråk, får vi forklart.

Spiselig gull

Etter tradisjonen skal ikonplaten være innsatt med 12 lag såkalt gesso, en blanding av harelim og kritt. På denne arbeider utøverne seg fram fra bakgrunnen til forgrunnen i motivet. Bakgrunnen kan males eller forgylles. Malerne i Porsgrunn bruker ekte bladgull. Gullet gjør det mulig å polere overflaten når bildet er ferdig.

– De dyktigste får bakgrunnen så blank at man kan se seg selv i den. Gullet symboliserer Guds uskapte lys, forteller Ragnhild.

Gullrestene som skrapes vekk bruker vi som kakepynt eller i en salat, opplyser malerne.

– ?

– Ja, det er spiselig.

Onsdagene over ikonene rommer mye arbeid og mye hygge. Selv om stillheten stort sett råder er det plass til prat om løst og fast – og til å utveksle faglige råd. Midt på dagen er det alltid tid til en god lunsj.

Fascinerende

Ingen av malerne har tilknytning til den ortodokse kirke. Ikke har de vært mye på besøk i ortodokse kirker heller, bortsett fra en felles studietur til Kreta. Så hvorfor ikonmaling?

Tone Sveinang Johnsen og Ellen Johansen så begge avisannonser om et lokalt kurs og slo til.

– Jeg hørte om et kurs og meldte meg på ved en innskytelse, forklarer Marit Olsen.

– Jeg ble oppringt av Ragnhild. En venn hadde like før spurt om ikke ikonmaling hadde vært noe for meg. Da er det kanskje en mening med det, tenkte jeg. Og her er jeg, smiler Tone Marit.

Motiv som berører

Det som begynte med en dragning og spredte kurs er blitt til en pasjon og et særskilt fellesskap over lindetreplatene.

Motivene berører, understreker Ragnhild Grønseth Nyheim.

– Å male Jesu blodsdråper er en særskilt sterk opplevelse. Oppstandelsen er et annet spesielt motiv.

Dronning Sonja også

En som fascineres av Ragnhild Nyheim Grønseths ikoner er dronning Sonja. Da Ragnhild stilte ut i et galleri på Ulefoss i høst ringte de fra Slottet med spørsmål om dronningen kunne komme på besøk. Det fikk hun selvsagt. Hun kom, fikk privatomvisning og sa seg imponert.

– En «once in a lifetime»-opplevelse, smiler Ragnhild.