– Målet er å hjelpe dem som ingen 
andre hjelper

Lena Levin ble født i Ukraina da landet var en del av Sovjetunionen. Foreldrene hennes var ateistiske jøder.

– Jeg vokste opp med en tragisk historie og mye mørke i familien. Både farfar og morfar døde under andre verdenskrig. Å være jøde var en stor skam i Ukraina. Min bestemor fortalte mye om pogromer og frykt, sier Lena.

Hjelpesenter

Vi møter henne på kontoret til hjelpesentereret Machaseh i Jerusalem. Et senter hun startet for flere år siden for å hjelpe dem som ingen andre hjelper.

Bestemoren til Lena var en ortodoks jøde og hun beskriver henne som «sterkt troende».

– Det var fra henne jeg først hørte om Israel og Jerusalem. Hun gråt og bad for Israel. Men for oss var det uaktuelt å dra dit på grunn av at vi bodde bak jernteppet. Det var umulig å reise utenlands, forteller hun.

Da Lena vokste opp i kommunistregimet var det noe hun savnet, noe hun søkte etter, men uten å vite hva.

– Nå ser jeg at det var frihet jeg søkte etter og manglet - både fysisk frihet og en indre frihet. Gud kalte på meg allerede som barn, men ingen snakket om Gud etter at min bestemor døde da jeg var tolv år.

Uønsket som student

Som ungdom ønsket Lena å studere kunsthistorie, men ble ikke godtatt som elev fordi hun var jøde.

– Denne opplevelsen kunne jeg hverken glemme eller tilgi. Drømmen min ble knust.

Hun fikk imidlertid studere litteratur og filosofi ved et universitet. På studiet var hun den eneste jøden.

– Alle disse årene som student følte jeg meg som et annenrangs menneske fordi jeg var jødisk. Jeg kjente på mye skam og skyld, og disse følelsene var det veldig vanskelig å leve med. Følelsene ble bare sterkere og sterkere.

Dragning mot Israel

Etter hvert ble Lena gift og fikk flere barn. Men uten at hun kan forklare hvorfor, fikk hun en ustanselig dragning mot Israel. På samme tid kollapset Sovjetunionen, og grensene ble åpnet. Mange advarte henne mot å dra, men Lena lot seg ikke stoppe.

– Jeg var ikke en troende, men hadde likevel et sterkt ønske om å reise til Israel.

1996 flyttet derfor hele familien sørover. Lena var 34 år. Hun glemmer aldri øyeblikket hvor de kjørte fra Ben Gurion flyplass i Tel Aviv og opp til Jerusalem.

– Det var en tidlig morgen og vi satt i taxien. Jeg kjente på en ubeskrivelig glede og fred. Wow, tenkte jeg: Her er jeg hjemme.

Ulykkelig

Lena begynte på en doktorgrad i litteratur og filosofi ved Hebrew University i Jerusalem, men hun var likevel ikke tilfreds.

– Det var en interessant jobb, men jeg var ulykkelig og ble det bare mer og mer. Heller ikke mannen min var lykkelig.

Det endte med at de skilte lag. Dermed satt Lena tilbake med fire barn.

– Jeg var ny i landet, skilt, alene og ulykkelig, sier hun.

Møtte Yeshua

Den 13. november 2001 skjedde det imidlertid noe som skulle gi livet en helt ny retning.

– Jeg møtte Yeshua (red.anm: Jesus på hebraisk).

– Du husker datoen?

– Klart det, jeg feirer den hvert år. Det er som bursdagen min, for jeg ble født på ny.

– Hva skjedde?

– Jeg møtte han på King George-gaten her i Jerusalem sentrum. Det var et åndelig møte, ikke et fysisk, sier hun og fortsetter:

– Jeg gikk nedover gaten og følte meg forferdelig. Jeg ønsket bare å dø og så ingen mening med livet. Alt var håpløst – livet, jobben, alt. Så kom han. Det var som en stemme inne i hjertet mitt. Det var som et nærvær av en annen inne i meg. Og han sa: Jeg elsker deg. Om ingen andre elsker deg, elsker jeg deg for alltid.

– Hvordan visste du at det var Yeshua?

– Jeg visste det ikke da, men forstod det senere. Jeg møtte noe som forandret hjertet mitt, tankene mine og kroppen min, umiddelbart, og kjente på en ubeskrivelig fred.

Ble en annen

Hun beskriver opplevelsen som å være paralysert, men plutselig få evnen til å bevege seg. Senere møtte hun mennesker som selv trodde på Yeshua. De hjalp henne til å leve ut troen, til å lese i Bibelen og be.

– Alt var forandret. Jeg følte meg som en helt annen. Folk rundt meg så det også og spurte: Hva har skjedd? Har du fått deg kjæreste, er du forelsket?

– Ja, sa jeg. I Yeshua.

Startet støttegruppe

Tilbake til kontoret til Machaseh. Det ligget sentralt plassert bare et steinkast unna gågaten Ben Yehuda. Arbeidet har ballet på seg, men det startet i 2005 ved at Lena etablerte en støttegruppe for single, Jesus-troende mødre i forbindelse med et studie hun tok i sjelesorg.

– Denne gruppen kunne jeg nemlig litt om, sier Lena og smiler.

Dette var en veilednings- og støttegruppe. Ti kvinner meldte sin interesse. Lena ble meget overrasket da mange av disse var skilt på grunn av vold i familien.

– Hvordan kunne dette skje? Jeg trodde troende menn var engler, sier hun.

Variert arbeid

I årene som gikk utviklet arbeidet seg. Det var nemlig flere enn disse kvinnene som trengte hjelp i byen. Noen år senere startet hun offisielt organisasjonen Machaseh, som betyr «tilflukt» på hebraisk. Målet er å hjelpe dem som ingen andre hjelper.

I dag har de et variert arbeid som i hovedsak er arbeidet basert på frivillighet. De driver blant annet et utdelingssenter for klær og mat, tilbud til Holocaust-overlevende, hjelp til palestinske kvinner, hjelp i hjemmet og skolehjelp til etiopiske barn.

Senteret tar imot alle som trenger hjelp, uavhengig av etnisitet og tro. Det er imidlertid troen på Jesus som motiverer dem .

– Å følge Yeshua er å hjelpe andre folk, sier Lena Levin.