Måltid
«Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp 3:20
Det er mer å si om verset som også var tema i andakten i går. «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp 3:20
Vi er vant til å høre dette verset i forkynnelse til dem som ennå ikke tror. Det er bra at verset kan brukes slik. Men vi glemmer ofte sammenhengen det står i. Dette er Jesu ord til menigheten i Laodikea. Altså folk som allerede tror.
Jesus sier at menigheten hverken er varm eller kald. Og at den mener den er rik, men egentlig er den fattig og naken. Så ber Han menigheten om å kjøpe gull og ta imot hvite klær. «Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær. La det bli alvor og vend om!» sier Jesus.
Hvordan reagerer vi når vi hører at det er alvor? Forsøker vi ikke ofte å ta oss sammen, under frykt og strev? Men se hvordan de kjente ordene om at Jesus står for døren og banker kommer rett etter ordene om at det er alvor.
Jesus selv banker på og lar oss høre Hans røst. Bare derfor kan vi åpne. Og når vi åpner, kommer Han inn og har dypt fellesskap med oss, og vi med Ham. Bare på den måten kan ekte forvandling skje. Det er bortkastet tid og krefter å be Jesus vente til vi selv har ordnet opp.