Mangelen på misjonærer var kritisk – nå har pilen snudd

Sent på året i 2020 hadde ikke Normisjon en eneste kandidat som sto klar til å dra ut som misjonær. Etterveksten var mildt sagt elendig, og mange av dem som var aktive i ytremisjon fram til korona-pandemien, hadde vendt hjem.

«Hvis flere skulle velge å ikke reise ut igjen i 2021, når pandemien forhåpentligvis er under kontroll, vil det ha dramatisk innvirkning på arbeidet vårt», skrev organisasjonen på sin nettside senhøstes i fjor.

Opptur

I løpet av få måneder er bildet vesentlig endret, og Normisjon ser nå mye lysere på det.

Samtidig med innsamlingsaksjonen «1000 gir 1000» gjorde Normisjon et framstøt for å få kontakt med folk «som har et hjerte for misjon og som vil reise ut til et av våre samarbeidsland». Begge deler har vært fruktbart og gitt organisasjonen en klar opptur.

– Det lå en del navn i vår database fra før, og i tillegg har vi fått noen nye. Det er nødvendig å gjennomgå databasen vår, og en del av dem som ligger der, må vi kontakte på nytt for å høre om det fortsatt er aktuelt for dem å reise ut. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å ansette misjonærer både i år og neste år, sier internasjonal leder Tore Giil Bjørsvik til Kristelig Pressekontor.

15 misjonærer

I dag har organisasjonen omkring 15 misjonærer utsendt fra Norge. Dette er adskillig færre enn for noen år siden. Til sammenligning har de to største norske ytremisjonsorganisasjonene, Ungdom i Oppdrag (UIO) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), henholdsvis 130 og 70 misjonærer ved inngangen til 2021.

– 15 utsendinger er ikke så forferdelig mange, medgir Giil Bjørsvik.

Han er temmelig fersk i stolen som leder for denne sektoren, og mye av tiden siden ansettelsen i mai har han brukt til å få oversikt over arbeidet.

– I tillegg til de 15 har vi enkelte misjonærer som vi støtter, men ikke har et helhetlig ansvar for. I Normisjon definerer vi dessuten enkelte lokale utsendinger fra landet vi arbeider i, som våre misjonærer, forklarer han og sier at totalen slik sett kanskje ligger på litt over 20 misjonærer.

Ser man på hele Normisjon, kan man også velge å telle med de tre misjonærene som IMI-kirken i Stavanger har ansvar for. I så fall er det oppimot 25. Uansett er dette langt under det som var ambisjonen for 8-10 år siden. Da siktet man mot 40 utsendinger.

Vanskelig økonomi

– Antallet misjonærer har vært svært dalende. Dette skyldes opplagt Normisjons krevende økonomi gjennom noen år, men også ulike strategiske prioriteringer, sier Giil Bjørsvik.

Han forklarer at man de siste årene har gjort et valg om ikke å prioritere lokalt ansatte og heller støtte samarbeidskirker og arbeide med andre partnere ute.

– Noen av våre misjonærer er i ferd med å gå av, og vi kunne risikert å få under 10 misjonærer fra Normisjon uten at noen nye var i rekrutteringsfasen. Derfor trengte vi rett og slett å komme i gang igjen med å rekruttere til misjon, sier han.

Ytremisjonslederen sier det fort tar to-tre år fra den første kontakten opprettes med en misjonærkandidat til vedkommende kan reise ut, men noen ganger går det også raskere. Uansett forventer han ingen stor stigning i misjonærantallet umiddelbart.

På seinhøsten, mens antallet koronasmittede steg, Norge gikk inn i mer nedstengning og folk gjemte seg på sine hjemmekontorer, kunne man lese følgende oppfordring på Normisjons nettside: «Hvis 1000 personer gir 1000 kroner, blir det én million kroner. Vær med å sende ut nye misjonærer!»

Responsen på «1000 gir 1000» har vært oppløftende, og pengene styrker den økonomiske basisen. Dette vil gjøre det lettere å sende ut flere misjonærer framover.

– Sendeorganisasjon

Normisjon kommuniserte også at samarbeidslandene deres trenger mer enn økonomisk støtte: «De ønsker mennesker som vil leve i deres land og kultur og formidle evangeliet», sto det i oppfordringen.

– Vi hadde et behov for å markere at Normisjon fortsatt ønsker å være en organisasjon som sender mennesker ut i misjon, sier Giil Bjørsvik.

– Dette er sentralt i misjonsbefalingen. Det står at vi skal gå ut, og vi kan ikke la penger erstatte mennesker i denne sendelsen, sier han.

Han viser til en dreining i enkelte reformerte sammenhenger internasjonalt der man i stigende grad har støttet nasjonale medarbeidere med penger framfor å sende personell.

– Men for å kunne gjøre dette, må de ha en lokal struktur å sende penger til, påpeker Normisjon-lederen.