Marias lovsang
«Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» Luk. 1,46.
Det er ni måneder til jul. Vi har igjen hørt Marias lovsang, en reaksjon på at hun skulle bli Jesu mor. «Min sjel opphøyer Herren og min ånd fryder seg i Gud, min Frelser.» Luk. 1,46.
Maria tilhørte den lille rest av Israels folk som fremdeles levde i personlig tro til Gud, og reaksjonen kallet viste at hun hadde den barnlige tillit og det varme hjerte som viet seg helt til Herren. Hun peker bort fra seg selv, og har gjort lovprisningen av Guds frelsende nåde til det sentrale budskapet på hennes kallsdag.
Annonse
Vitnesbyrd, «for han har sett til sin ringe tjenestekvinne» (tidl. tjenerinne) og «for store ting har han gjort mot meg», er nok det første evangeliske vitnesbyrd om hva Guds nåde er. Gud ser til oss, og bøyer seg ned til vår ringhet.
Engelen hadde brakt henne denne hilsen: «Frykt ikke Maria! For du har funnet nåde hos Gud.» Det er den ydmyke Gud gir nåde. Han skal vokse og jeg skal avta. Det er også kilden til lovsang. Det er når et menneske får tro nåden og frelsen i Kristus Jesus, at lovsangen tennes i hjertet. Maria budskapsdag bringer lys både fra jul og påske.
Vi synger: «Guds sønn er kommet til oss ned fra høye himmerike, fordi vi ingen råd oss vet der opp til ham å stige.» Vi lærer og bekjenner at Jesus er sann Gud og sant menneske, og at han vil være vår Herre og Frelser.
