Markeringsbehov og alkoholservering
Vedtaket om alkoholservering blir stående som et eksempel på hvordan Stortinget ikke bør opptre.
Vedtaket om å fremskynde åpningen for alkoholservering bør ikke danne mønster for samarbeidet mellom storting og regjering.
Det kan nok være fristende å score politiske poeng ved å markere seg i enkeltsaker, men det er uklokt å flytte disse ut av helheten.
Annonse
Denne uken opplevde vi to dager på rad at Fremskrittspartiet sluttet seg til opposisjonen og tvang regjeringen til å gjennomføre tiltak den ikke støtter.
Mandag kveld ble det kjent at opposisjonen blant annet vil forlenge den ekstraordinære permitteringsordningen frem til 1. oktober. Dagen etter vedtok stortingsflertallet å åpne for alkoholservering i kommuner med lav smitte.
Mandag hadde regjeringen gjort det klart at de ønsket å videreføre regelen om at restauranter og puber ikke kan servere alkohol frem til ny vurdering i neste uke.
De to sakene er ulike. Når det gjelder permitteringsordninger, har statsministeren advart mot å fatte vedtak som går for langt frem i tid, fordi man da risikerer å belønne passivitet i en tid hvor det godt kan tenkes at vi har tatt flere skritt i retning av et mer normalt arbeidsliv.
Men her er det også en reell politisk uenighet som opposisjonspartiene har full anledning til å ta konsekvenser av. Det er vanskeligere å forstå nødvendigheten av det andre vedtaket.
Serveringsbransjen er en av flere som har blitt hardt rammet av korona. Nå ønsker de seg raskest mulig tilbake til vanlig drift.
Men det er likevel ikke opplagt at dette skulle være en sak hvor det er naturlig at stortingsflertallet overkjører regjeringen. De lettkjøpte politiske poengene man eventuelt kan score på vedtaket, vil kunne slå tilbake på opposisjonen selv.
Konsekvensen kan også bli en forsinkelse i arbeidet med å redusere smitten. Her er det ikke snakk om prinsipiell uenighet, det er først og fremst et spørsmål om timing.
Annonse
Det er fullt mulig at regjeringen hadde kommet til å åpne for alkoholservering allerede neste uke uansett. Nå blir de bundet opp på ett enkeltområde, og får dermed mindre rom til å se ulike samfunnsområder i sammenheng.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland er blant annet kjent for utsagnet «alt henger sammen med alt». Det utsagnet er aktuelt også i denne sammenhengen.
For alkoholservering på utesteder vil medføre økt smitterisiko. Spørsmålet er om risikoen er forholdsmessig, og hvordan den står seg sett opp mot risiko på andre samfunnsområder.
Det er på alle måter legitimt å kritisere både regjeringen, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet når koronatiltakene er uforholdsmessige eller urimelige.
Sett i ettertid kan blant annet den strenge nedstengingen rundt årsskiftet fremstå i overkant hardhendt.
Men Stortinget beveger seg inn i et kronglete landskap når flertallet begynner å instruere regjeringen i et så spesifikt enkeltspørsmål som hvilken uke man bør åpne for alkoholservering. Det minner mistenkelig om markeringsbehov.
Man skal ikke ty til anklager om såkalt stortingsregjereri for raskt. Som landets lovgivende forsamling er det Stortingets privilegium å vedta lover – og å instruere regjeringen.
Men instruksjonsmyndigheten bør brukes skjønnsomt, med mindre man faktisk ønsker å kaste regjeringen. Vedtaket om alkoholservering blir stående som et eksempel på hvordan Stortinget ikke bør opptre.
