Med hjertet i Nepal i 65 år
I løpet av helgen opplevde Nepal sitt verste jordskjelv på over 80 år. To norske misjonsorganisasjoner gjør det de kan for å hjelpe landet som mange norske misjonshjerter banker for.
Det skrives på en liten tavle inne på møterommet hos HimalPartner. I sjette etasje i «Normisjon-bygget» i Oslo, jobber en liten stab med en stor oppgave. Landet de er engasjert i er i krise. Hus ligger i ruiner, infrastrukturen er ødelagt, tusenvis av liv er gått tapt og enda flere er skadet.
Heidi Westborg Steel, generalsekretær i organisasjonen, leter etter et budskap som fungerer i annonser og i oppropene om hjelp.
Annonse
– «Gjenskape hverdagen». Tenker vi at det skal skje «nå», eller «i neste uke» spør hun de andre fire rundt bordet. De fleste faller ned på at det er snakk om «neste uke». For nå må arbeidet koordineres.
På veggene henger fargerike bilder av kvinner på markene, smilende barn, høye fjell og forskjellige prosjekter.
– Vi må være et talerør for alle som bor utenfor Katmandu.
Flypriser
Det er hektisk, men kontrollert hos HimalPartner. Generalsekretærens pc avgir ringesignal. Det er en skype-samtale fra Katmandu, så hun lar de andre jobbe videre.
– Hvem tar pårørende-siden?
– Jeg kan ta den, sier en av de som sitter rundt bordet.
Westborg Steel kommer tilbake med siste nytt fra Katmandu. De internasjonale flyselskapene som flyr på Nepal har sett sitt snitt til å sku opp prisene på flyvninger. Det er nå steindyrt å få flydd folk ut.
Annonse
Det sukkes rundt bordet.
Lite erfaring
Terje Holmedahl sitter på kontoret sitt og får overført bilder på datamaskinen sin. Han er informasjons- og innsamlingsleder i organisasjonen, og for to uker siden var han på reise i Nepal.
– Det oppleves veldig sterkt. Nå ligger disse husene i ruiner. I Dhading-området, hvor vi er partnere i prosjekter, er ødeleggelsene store.
I hyllen bak ham står samlepermer med Tibetaneren, organisasjonens blad. Årgangene 1946-1958, årgangene 1971- 1976.
HimalPartner het tidligere Tibetmisjonen. De har jobbet lenge i Nepal, og alltid gjennom paraplyorganisasjonen United Mission to Nepal. De første misjonærene ble sendt til Tibet i 1938, og til Nepal i 1954. Da var det fokus på helsearbeid og diakoni, for det var ikke tillatt med konvertering. De som bygde opp kirken i Nepal, var i hovedsak nepalere som hadde blitt kristne i India.
– Det som er litt fint er jo at den nepalske kirken står på egne bein. De opplever en voldsom kirkevekst, samtidig som lederne i kirken har lite teologisk utdannelse. Det kan være utfordrende, sier Holmedahl.
– Du har jo vært i Nepal mange ganger. Hvordan vil du beskrive landet?
Annonse
– Naturopplevelsene er overveldende. Høye fjell og frodige daler. De dyrker jorda i ekstremt bratt terreng ved å bygge terrasser oppover fjellsidene. Det er et arbeidsomt, smilende og gjestfritt folk. Det er et fantastisk land, sier han.
Men ting har ikke bare vært enkelt etter at monarkiet ble strippet for mye av sin makt i 2006. Da hadde det vært borgerkrig i landet i ti år.
– Det er mye fattigdom i landet. De har strevd mye etter at monarkiet falt. De har ikke blitt enige om en grunnlov, og demokratiet fungerer bare delvis. Samtidig har de full ytringsfrihet og kan kritisere myndigheter og maktstrukturer.
Psykiske lidelser
Den lange borgerkrigen er en av årsakene til at psykiske lidelser er utbredt i landet. Dette er derfor et av satsingsområdene til HimalPartner, i tillegg til næringsutvikling.
En etasje under HimalPartner har Normisjon sine kontorer. De har også lang fartstid i landet, mest som sete for skolen som misjonærer fra Bangladesh, Bhutan og India sendte barna sine til. Først i 2002 ble landet et «misjonsland» for Normisjon. Nå er det særlig helse og sykehusdriften i Okhaldhunga som er satsingsområde.
– Vi har nettopp bygget på sykehuset i Okhaldhunga, forteller landkoordinator Nils Magnar Sture.
– Noe vi la vekt på var at det skulle være jordskjelvsikkert. Det ble naturlig nok mer kostbart.
Annonse
– Men det funket?
– Ja, sykehuset står. Det er ikke observert sprekker eller skader. Det ligger øst for Katmandu, og episenteret for jordskjelvet var vest for Katmandu. Så det er et stykke unna.
Likevel kunne ansatte på sykehuset se at husene på andre siden av dalen raste sammen da skjelvet kom.
Selv om rapportene sier at de er litt færre som søker til sykehuset nå enn i helgen, forbereder man seg på at mange skadde vil komme. Veier og infrastruktur er lite utbygd og sårbart for ødeleggelser under jordskjelv og skred. Mange bor langt fra sykehus og må gå på stier i 3-5 dager til sykehus. Det vil være mange som må legge ut på en slik ferd i disse dager.
– Nå er det gjenreising som blir det viktigste for oss.
Også Normisjon koordinerer sitt arbeid gjennom United Mission to Nepal. De er også glade for at HimalPartner holder til i etasjen over.
– De har nok mer kunnskap om Nepal enn oss. Vi setter stor pris på samarbeidet med dem.
Bønn
Annonse
I dag, onsdag, skal kapellet i Normisjon sine lokaler være åpent fra klokken ni til tolv. Der vil det være bønn for Nepal.
– Det er mange i Norge som tenker på Nepal. Mange misjonsforeninger har støttet landet i årevis. Gjennom skolen og nå misjonsarbeidet, har mange et nært forhold til landet, forteller Sture.
Først inn
Jordmoren Ingeborg Skjervheim og ingeniøren Odd Hoftun var blant de første som kom da det lille fjellandet mellom Kina og India satte døren til omverdenen på gløtt på femtitallet. De kom til et land lukket for kristen misjon for å utføre sitt arbeid som kristne fagarbeidere.
Landet ble aldri kolonisert av vestlige stormakter og var svært lukket mot omverdenen. I 1954 ble United Mission to Nepal opprettet som en tverrkirkelig paraplyorganisasjon som kunne drive hjelpe- og utviklingsarbeid i landet.
Organisasjonen inngikk en avtale med nepalske myndigheter om at de ikke skulle drive med «proselyterende virksomhet». Men de hadde lov til «å gjøre Jesus kjent ved ord og gjerning».
De fleste var enige om at ordet «proselytere» skulle tolkes som «lokke eller tvinge noen mot hans vilje til å konvertere (vende om) til en annen religion enn den han hadde vokst opp med». Misjonærer følte derfor at det ikke var noe i kontrakten som sa at de ikke kunne fortelle mennesker om hvem de trodde på.
De strenge restriksjonene førte til at det var nepalesere selv som ledet og bygget opp United Mission to Nepal.
Annonse
Frem til 1991 hadde kongen eneveldig makt i det som var verdens eneste hindukongedømme. Monarkiet ble avviklet i 2008 etter en blodig borgerkrig.
Nå er tre prosent av landets innbyggere kristne. De kristne arbeider for at grunnloven som nå er under utarbeidelse skal sikre dem like rettigheter og religionsfrihet. Det er usikkert hva grunnloven vil inneholde, for de politiske partiene hadde ikke klart å oppnå enighet, ifølge World Watch Monitor.
