Den svartelistede medarbeideren til Stefanusalliansen har blant annet ansvaret for å følge opp denne kristne menigheten i Antalya, og var på vei til dem da hun ble nektet innreise i Tyrkia. FOTO: Stefanusalliansen

Medarbeider i Stefanusalliansen ble stoppet av politiet og erklært uønsket i Tyrkia

FNs spesialrapportører har bedt tyrkiske myndigheter forklare seg om saken.

Publisert Sist oppdatert

En medarbeider i Stefanusalliansen ble stoppet av politiet på en tyrkisk flyplass i mars i år og erklært uønsket. Det melder Stefanusalliansen i en pressemelding.

– Svartelistingen er helt uakseptabel, sier generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen.

5. mars i år ble prosjektrådgiver Vija Herefoss stoppet på flyplassen i Antalya i Tyrkia. Hun ble nektet innreise av «nasjonale sikkerhetsgrunner» og ble etterpå sendt tilbake til Norge med første fly.

Herefoss har ansvaret for å følge opp Stefanusalliansens prosjekter i Tyrkia. Organisasjonen har støttet prosjekter her siden tidlig på 2000-tallet. Herefoss var senest i landet i månedsskiftet januar/februar i år. Hun og to kolleger deltok på en konferanse for ledere i protestantiske menigheter i Tyrkia og ledernes familier.

– Vi frykter at også de to andre medarbeiderne våre er rammet, siden andre utenlandske kristne som var på samme konferanse, også er blitt svartelistet etterpå, sier Brown.

På grunn av Covid-19 pandemien har ikke de to andre medarbeiderne forsøkt å dra til Tyrkia og de vet derfor ikke sikkert om de også vil nektes adgang.

FN reagerer

Tre av FNs spesialrapportører – for trosfrihet, forsamlingsfrihet og minoriteter – sendte 7. august et brev til Tyrkia. De tok opp en rekke bekymringer for situasjonen til protestantiske kristne i Tyrkia.

FN-rapportørene ba Tyrkia forklare seg – og etterlyste eksplisitt om informasjon om tre saker, den ene var saken til Vija Herefoss fra Stefanusalliansen.

Tyrkia svarte ikke på dette innen fristen på 60 dager, og brevet er derfor nå offentliggjort.

– Vi er glade for at FN-rapportørene tar opp situasjonen for de protestantiske kristne og at de tar opp saken til Vija Herefoss, sier Brown.

Han forklarer til Kristelig pressekontor at Stefanusalliansen ønsket å la prosessen i FN gå sin gang før de selv gikk ut med en pressemelding.

– Da saken ikke har løst seg gjennom FN-prosessen tenker vi det er naturlig å ta neste skritt, sier Brown om hvorfor de går ut med disse opplysningene nå.

Avhengige av hjelp utenfra

Siden de protestantiske kristne ikke får lov til å utdanne sine ledere i Tyrkia, er en rekke menigheter der avhengige av hjelp utenfra. Men nå utestenges utenlandske kristne som i årevis har bodd i Tyrkia og hatt lederansvar i menigheter. Minst 64 utenlandske kristne er svartelistet i 2019 og 2020 ifølge Stefanusalliansen.

Fem av de 64 er ikke bosatt i Tyrkia. Vija Herefoss er en av disse. Hun har besøkt Tyrkia en rekke ganger siden 2015.

– Det forteller mye om hvordan det tyrkiske regimet ser på protestantiske kristne i Tyrkia når deres gjester stemples som trussel mot landets sikkerhet. Spørsmålet er om Tyrkia faktisk vil isolere de protestantiske kristne og gjøre utenlandske kristne redde for å besøke dem, sier Herefoss i pressemeldingen.

Tyrkias Oslo-ambassade har ikke svart på gjentatte skriftlige henvendelser fra Stefanusalliansen.

– Det er vår plikt å fortelle at NATO-landet Tyrkia undergraver trosfriheten for den kristne minoriteten. Tyrkiske kristne skal vite at vi vil fortsette å støtte dem og gi dem en stemme. Nå kjenner vi også direkte på kroppen hvordan det er å være uglesett. Den lærdommen skal vi bruke til støtte for de utsatte, ikke til å trekke oss tilbake, sier Brown.

Fortsetter å støtte

Stefanusalliansen har fortsatt kontakt med sine kristne partnere i Tyrkia på telefon og e-post.

– Akkurat nå ville det uansett ikke vært aktuelt å dra ned på grunn av pandemien, så det er jo sånn sett et gunstig tidspunkt å være svartelistet på, sier Brown som fremdeles håper at situasjonen vil løse seg for medarbeiderne på sikt.

– Vi er mest bekymret for våre partneres ve og vel, og for nøkkelpersonene deres som nektes adgang. Vi kan gjøre mye på Skype og Zoom eller møte dem utenfor Tyrkia, men partnerne våre har mye aktivitet innover i landet og vi ser at trenden går i feil retning når det gjelder trosfrihet for religiøse minoriteter i Tyrkia, sier generalsekretæren.

Han forteller at religiøse minoriteter i Tyrkia omtales som landsforrædere av myndigheter og media.

– Denne retorikken fører igjen til mer diskriminerende tiltak, som det vi ser nå med denne svartelistingen, sier Brown.

Hevder minoriteters rettigheter ivaretas

Ved henvendelse til den tyrkiske ambassaden i Oslo får KPK videresendt et brev hvor tyrkiske myndigheter svarer FN.

Her hevder de at religiøse minoriteters rettigheter i Tyrkia er godt ivaretatt. Når det gjelder «oppholdstillatelser for protestantiske kristne religiøse individer» skriver de:

«Regjeringen vil minne om at staten har rett til å kontrollere innreise, opphold og utvisning av utlendinger i samsvar med nasjonal og internasjonal lov.

I henhold til artikkel 15 i lov om utlendinger og internasjonal beskyttelse nr. 6458, skal utlendinger hvis opphold i Tyrkia anses som ugunstige av hensyn til offentlig orden og sikkerhet ikke gis visum. Ved søknad om oppholdstillatelse undersøker relevante myndigheter, hvis det anses nødvendig, om det er en situasjon som gjelder offentlig orden og sikkerhet.»

Myndighetene gir ikke noe svar på hvorfor disse personene anses som en trussel mot offentlig orden og sikkerhet.

Powered by Labrador CMS