Menighetsdoktoren: Rett fokus

Skrevet av

Jan Inge Jenssen, professor ved UiA og HLT

Sten Sørensen, pastor i Misjonskirken i Stavanger og styreleder i Troens Bevis

I en kirke med mange møtebesøkende og medlemmer vil det alltid være ulike interesser. Vi er jo forskjellige og har interesse for ulike saker.

Det er spennende å snakke med personer som brenner for bestemte saker. Slike samtaler kan man lære mye av. Det er imidlertid en annen sak hva kirken bør fokusere på i sitt arbeid. Hva er viktig å drive med i fellesaktivitetene og hva skal vi overlate til den enkelte og deres samfunnsmessige engasjement.

Samfunnsengasjement

Som kirker har vi både et evangelisk og et kulturelt mandat. Det siste dreier seg om arbeid for å forbedre samfunnsforhold. I drøftingene i tilknytning til Lausanne paktens utforming ble det understreket at begge deler er viktig i kirkens arbeid. Fra det kulturelle mandatet kan en tenke seg et stort mangfold av aktiviteter.

To viktige spørsmål må avklares: Hvor mange forskjellige tjenester har vår kirke kapasitet til å ta på seg, og hvor går grensene for partipolitikk. Begge deler er viktig å tenke igjennom.

Vi anbefaler at kirken begrenser sine tjenesteområder og fokuserer på noen områder – kanskje de områdene en er gode på. I en av kirkene vi representerer så deles det ukentlig ut gratis mat og det driftes kristne barnehager og skoler. Vi anbefaler at kirken holder seg unna partipolitikk unntatt når helt fundamentale verdier i den kristne tro står på spill.

I de fleste saker er det så mange forhold som er viktige og så mange avveininger mellom ulike faktorer og verdier som må gjøres, at det er ufornuftig at vi som kirke går inn i dem.

Andre temaer

Spørsmålet som stilles her er ikke bare rettet mot samfunnsengasjement, men mot alle mulige temaer som en kirke kan bruke tid på. Her er et knippe: Midtøsten, de siste tider, evangeliseringsmetoder, abort, familie og kjønn, ekteskapsutfordringer, barneoppdragelse, aldring, og så videre. Alle disse temaene er viktige og det bør snakkes om dem i kirken. Spørsmålet er hvor og hvordan.

Noen arrangerer temakvelder der forskjellige emner blir belyst. Vi har hørt om kirker som har hatt kurs om aldring, helse og hverdagshåp. Dette er gode eksempler på aktuelle temaer for bestemte aldersgrupper. Andre har hatt kvelder der en snakker om å være tenåringsforeldre, om Israel og det profetiske ord.

Eksemplene er altså mange, og det finnes mange måter å ta opp spesielle temaer på. I USA så har det vært vanlig med søndagsskole for ulike aldersgrupper fra barn til eldre for å adressere temaer som er viktig for bestemte alderskohort.

For å holde en kirke sammen på en god måte, og for å vise et mangfold, er temakvelder, kursing, ekteskapshelger, formiddagstreff og lignende av det gode i riktige porsjoner. Det bidrar til å vise respekt for ulike interesser og behov. Det er flott om det etableres en programkomite som tenker helhet og som tar seg av dette slik at det ikke blir for sært og slik at det ikke fører til unødige motsetninger i kirken.

Gudstjenesten

Vi er derimot spørrende dersom søndagens hovedsamling blir et sted der fokuset går i alle retninger. Det kan skape uklarhet, usikkerhet og etter hvert frustrasjon fordi samlingene blir så uforutsigbare, og det kan gi samlinger som ikke er appellerende.

Folk som samles til en gudstjeneste, er forskjellige og de responderer på ulike saker. Politisk, kulturelt og erfaringsmessig er man på forskjellig sted. Dermed kan et bredere fokus med spesialemner på søndagene, være med å tappe gudstjenestene for det evangeliske innholdet, og i verste fall kan det skape splid.

Gudstjenesten bør være et sted der forkynnelse, lovsang og tilbedelse står sentralt. Det bør også være et sted hvor det gis anledning til bønn for ulike behov. Gudstjenesten bør være målrettet og gjenkjennelig – og den bør være forutsigbar. Det skaper trygghet. Det finnes steder der kirkens egne folk kvier seg for å invitere med seg ikke-kristne, fordi man er usikker på om det vil skremme dem bort fra troen.

Dette betyr ikke at gudstjenesten skal vær dvask eller at man skal være redde for å nevne synd eller sentrale kristne verdier, men det må gjøres på en klok måte og det må understøtte evangeliet som forkynnes.

Paulus som vårt store forbilde sa: «Alt gjør jeg for evangeliets skyld, for å vinne dem.» Det er forkynnelsen av evangeliet som bør ha vårt hovedfokus. Kan evangeliet om Jesus Kristus bli forkynt på en levende og relevant måte, kombinert i en god atmosfære ved Den Hellige Ånds nærvær, vil det gi gode og varige resultater.

Vår anbefaling er altså å ha et klart evangelisk fokus på gudstjenesten. Andre viktige temaer kan man med fordel legge til ukekvelder der ulike temaer kan stå i fokus.

Bør alle kirker starte nye kirker?

Menighetsplanting i Norge?

Menighetsdoktoren: Betyr personlighet noe?