Messias på trikken og på Caspari-senteret

«Har jeg ikke sett deg før»? Den ultraortodokse mannen kledd i sort dress og med vidbremmet skinnhatt på hodet, selv om gradestokken viste nesten 35 grader, henvendte seg til min sidemann på trikken denne fredag morgen. Sidemannen min var en av Jerusalems messianske ledere eller pastorer.

Pastoren så lenge på mannen, men nei, han kunne ikke dra kjensel på den svært religiøse mannen. Han, derimot, fortsatte å se på pastoren før han plutselig lyste opp og utbrøt: «Jo, nå har jeg det. Jeg har sett deg på Youtube! Du har programmer om Jesus. Kan det stemme»?

Den messianske lederen nikket bekreftende. Jerusalem-menigheten har et nettsted kalt «Yeshua». Jeg tenkte med meg selv at nå smeller det nok. Nå kommer nok alle «verdens forbannelser» over Jesus og Jesus-troende jøder. Men nei, den religiøse mannen smilte og sa: «Jeg liker programmene dine. Jeg har sett mange av dem.

Det er interessant hvordan du snakker om Jesus som den jødiske Messias». Jeg trodde nesten ikke mine egne ører der jeg satt. Vi måtte gå av trikken. Men den messianske pastoren forklarte den religiøse sidemannen hvor han hadde sin menighet i Jerusalem og ønsket ham velkommen dit...

Det er ingen tvil om at «mannen Jesus» interesserer mange israelere, sekulære som religiøse. Kunne det tenkes at «that man» – det er det de ofte kaller ham - kunne være Messias? I april måned inviterte Caspari-senteret til åpent panelforedrag under temaet «Messias’ rolle – fra disputt til forståelse».

Hva skjer når jøder og kristne setter seg ned for å samtale om Messias og hans rolle? Kan vi noen gang bli enige? Opp igjennom historien har jøder blitt tvunget av kristne til å diskutere om Jesus kunne være Messias. Denne gangen skjedde det helt frivillig.

Nesten femti mennesker hadde kommet til Caspari-senteret denne kvelden i april for å høre rabbiner Emanuel Gentilcore og pastor David Parsons fra Den internasjonale ambassaden her i Jerusalem. Det var mange kippaer å se i forsamlingen. Så mange religiøse jøder hadde vi nok aldri hatt på en gang her i kapellet på Caspari.

Rabbiner Gentilcore begynte også sitt innlegg med å si at det var svært spesielt for ham som rabbiner å stå og snakke i et kristent kapell om Messias. Men han tok utfordringen fint, og han snakket om Messias og om Jesus, og han brukte hans riktige navn «Yeshua» (og ikke forbannelsesformelen «Yeshu») uten at en eneste av de kippakledde menn så ut til å reagere.

Rabbineren begynte med å si at Torahen har hele 70 ansikter i jødisk tradisjon. Det gamle testamentet kan leses på så mange forskjellige måter. Den kristne måten å lese og tolke GT på, ble for snever, synes han.

I det første århundret var derfor den «kristne» eller den «messianske» måten å lese GT på, en blant mange andre. Men den var ikke gal per se. Men i år 80/90 ble likevel denne skrifttolkningen av Det gamle testamentet kalt «heresi», og de Jesustroende jødene ble kastet ut av synagogen.

Rabbiner Gentilcore kjente helt klart til Det nye testamentet. Han siterte fra det flere ganger. Yeshua var en stor jødisk rabbiner, men Messias trodde rabbineren ikke at han var. Ifølge ham kan Messias bare komme en gang. Om han ikke kommer i skyen (profeten Daniel), så kommer han ridende på et esel (profeten Sakarja), forklarte han.

Presten og rabbineren ble ikke enige denne kvelden. Men samtalen dem imellom var preget av respekt og forståelse. Det viste at det er mulig å føre en samtale om et veldig vanskelig emne. Det er faktisk mulig å komme et godt stykke på vei i felles forståelse. Som Frank Lloyd Wright, en berømt amerikansk arkitekt (1867–1959) har sagt det: «I believe that in the search for the answer, lays the answer» - eller svaret ligger allerede i søken etter svaret.

Så er det kanskje et paradoks at Messias måtte bli forkastet av sitt eget folk, slik at Han kunne bli alle folkeslags Messias. Men i våre dager ser vi at det begynner å skje en forandring. En rabbiner på trikken og en rabbiner på Caspari-sentret og mange andre vitner om at «noe» er i ferd med å skje, «noe» er i endring. Kanskje før vi aner det så har det jødiske folk hentet Yeshua hjem.

Det ble sent denne aprilkvelden, både rabbineren og presten hadde mye på hjertet, og spørsmålene ville ingen ende ta. Til slutt måtte vi bryte opp. Temaet var tydeligvis ennå langt fra å være ferdig diskutert. Da dørene til Caspari ble lukket for natten, sto det forsatt en gruppe og snakket ute på fortauet ...

Jeg tenkte at dette var som i den jødiske påskehaggadaen. Der fortelles det om en rabbiner som samtalte så ivrig med studentene sine om utgangen fra Egypt at de glemte helt tiden. De oppdaget først at det var tidlig morgen da det ble kalt inn til morgenbønn.

Dette viser kanskje at vi ennå har noe å lære av hverandre. Det viser også at vi er på en reise sammen for bedre forståelse. Kanskje vil veiene om ikke så lenge møtes? «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen»? spurte en gang Johannes fra fengselet (Matt 11,3). Mange jøder stiller det samme spørsmålet den dag i dag.