Misjonærparet har sittet isolert i 131 dager

Marianne og Svein Harald Lindtjørn er i dag, fredag 24. juli, på sin femte måned i isolasjon under koronanedstenging i Peru. Marianne er stedlig representant i Sør-Amerika for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og misjonær i byen Arequipa.

I april skrev Dagen om familien Lindtjørns hverdag i isolasjon under koronakrisen. De hadde ikke lov til å gå ut med mindre de skulle på butikken. Tre måneder senere er situasjonen fortsatt ganske lik.

– I dag har vi vært inne i 131 dager, forteller Marianne til Dagen.

De har markert hver dag i kalenderen siden nedstengingen i mars.

– Peru har vært stengt i fire måneder før de åpnet opp i en del regioner. Arequipa i sør er kanskje hardest rammet og fortsatt nedstengt, fortsetter hun.

Til vanlig er de 13 misjonærer fra NLM i Sør-Amerika, nå er bare fire av dem igjen. I tillegg til Marianne og Svein Harald Lindtjørn, sitter enda en misjonær, Ingebjørg Martinussen, i Arequipa, og Alice Krogsæter-Aragon i Tacna.

– Ensformig

– Vi prøver så godt vi kan å ha vanlige hverdager med hjemmekontor og trening. Det er jo litt ensformig å gå fra rom til rom. I tillegg har vi ikke møtt folk på månedsvis. Alt av sosialt nettverk går over telefonsamtaler og møter på nett, sier Lindtjørn.

– Hva synes dere om det?

– Man blir jo lei av å alltid ringe, sende meldinger, sende e-post og møter på teams, i stedet for å bare gå innom kontoret til kollegaer og prate sammen ansikt til ansikt.

Valgte å bli igjen

Hun forteller at det var et bevisst valg å bli igjen i Peru.

– Det er her vi bor og har hverdagen vår. Situasjonen er veldig alvorlig i Peru og vi synes det er viktig å stå sammen med våre brødre og søstre. Mange er syke eller mistet familie og venner i epidemien, og sykehustilbudet har kollapset.

Misjonæren sier at hun ikke så for seg at det kom til å vare så lenge.

– Da presidenten kunngjorde unntakstilstand 16. mars, så vi for oss to uker. Så sitter vi jo her fire måneder senere med 360- til 370.000 smittetilfeller og strenge nedstengingsregler, sier hun.

– For oss virker dette som en never-ending story. Vi håper vi kan komme oss ut i august, men det er lite sannsynlig slik det er nå, sier hun.

– Har dere vurdert å reise hjem til Norge?

– Det høres jo flott ut med et fritt liv i Norge, men mulighetene for å reise hjem nå er små, sier hun.

For å reise hjem må de ta 17 timer med buss til hovedstaden Lima, før de kan fly nordover mot Europa derfra.

Oppfølging fra NLM

Regionsleder for Vest-Afrika og Sør-Amerika i NLM, Rune Mjølhus, synes arbeidet Marianne og Svein Harald Lindtjørn gjør er beundringsverdig.

– Vi kan prøve å forestille oss hvordan det er å sitte i isolasjon i så mange dager. Det er håpløst å bare tenke på det, sier han.

Mjølhus forteller at misjonærene har møtt situasjonen på en god måte.

– De har vært uten bevegelsesfrihet i over fire måneder og likevel holder de motet oppe. De er proaktive, holder kontakt med andre kristne i landet, og kirken bruker Facebook aktivt for å holde på fellesskapet, sier han.

– De er ikke destruktive, men konstruktive, i møte med en håpløs situasjon. Marianne er en svært dyktig stedlig representant og å ha henne på plassen er til veldig god hjelp for oss.

Oppfordrer til forbønn

Mjølhus forteller at situasjonen i Sør-Amerika er helt unik noen annen situasjon misjonærene møter ellers i verden.

– De trenger virkelig forbønn. Sør-Amerika har blitt et episenter for korona. Norske borgere har stort sett alltid en vei ut, og det at de har valgt å bli igjen i landet for å støtte sine brødre og søstre er også svært beundringsverdig, sier han.

Han forteller at det likevel er viktig for NLM at ingen av de som sitter igjen i landet er i risikogruppa. De har dem bedt om å komme tilbake til Norge.

NLM følger også nøye med på både situasjonen i landet, og hvordan misjonærene har det.

Psykisk helse i isolasjon

Hans Morten Nordahl er professor i medisinske atferdsfag ved NTNU i Trondheim. Han forteller hvordan det kan oppleves for mennesker å sitte i isolasjon over lenger tid.

– Her er det stor forskjell på ulike settinger, enten de er alene eller to, om de er hjemme eller i fengsel, sier Nordahl.

– Generelt skaper isolasjon masse bekymringer fordi de ikke har noen kontroll over situasjonen. Det å være to eller flere sammen vil hjelpe dem være en buffer for hverandre i en tid preget av uvisshet og bekymring, forklarer han.

– Gudstro gir trygghet

Nordahl forteller at kristen tro kan bidra positivt inn i situasjonen.

– Isolerte misjonærer står i en ganske stressende situasjon, men de kan også føle at det er behov for dem i byen de bor i. De har en rolle å spille og står dermed sterkere. Hvis de i tillegg har noen utenfor som bistår dem, så bidrar det til å holde motet oppe, sier han.

– Det å ha en gudstro gir trygghet og følelsen av å bli sett og ivaretatt. I tillegg hjelper det å ha tro på at de utfører en viktig misjon og spiller en rolle for befolkningen. De kan støtte seg på at alt vil ende bra og at de har folk som står sammen med dem og følger dem opp. I tillegg kan de oppleve at Guds nærvær gir en følelse av trygghet og forankring i en vanskelig situasjon.

Utsetter disippeltreningsskolerisippeltreningsskoler

Får ikke reise tilbake til Filippinene