FANTASI: Jeg kunne komme hjem og fortelle at jeg hadde sett et vesen ute i skogen, og han sa sånn og sånn, og han bor der og der. Men foreldrene mine pirket aldri på det. «Å ja, gjorde han det?» sa de. De elsket at vi hadde fantasi, og oppmuntret at vi levde oss inn i ting og trodde på det, sier Herborg Kråkevik.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Mollstemt og litt redd
I boken Oppriktige samtaler møter forfatter Alf van der Hagen agnostikere, troende og ateister til eksistensielle dybdesamtaler. Boken inneholder små åndelige selvbiografier, og i et av kapitlene er det Herborg Kråkevik som forteller om sin trosreise.
Om jeg tror på Gud? Da må jeg svare som faren min pleier: «Njaa. Njaaa.» Jeg gjør nok det. Jeg tror i hvert fall mer på Gud enn jeg ikke tror på Gud.
Og det umuligespørsmålet: Hvem er Gud?
Da er vi inne på det sitatet.
