Møteplasser for en ny tid

For to uker siden kunne du lese her i avisen om bygda Spikkestad sør i Buskerud som har måttet tenke annerledes om det å bygge kirke.

Publisert Sist oppdatert

Det eneste kirkelige tilbudet på stedet fram til mai 2018 var månedlige gudstjenester i et leid bedehus. Nå kan lokalsamfunnet glede seg over en egen kirke som også rommer kombinert kultur­sal/livssynsnøytralt seremonirom, lokaler for ­frivillighetssentralen, kirkekontorer, møterom og dugnadskafé.

Prosjektet er blitt så vellykket at menigheter som sysler med planer om nybygg tar turen til Røyken kommune for å se nærmere på «Teglen» som nybygget er blitt døpt.

En av menighetene som vil lære av Spikkestad er Fornebulandet menighet. Mer enn noe annet håper de at kommunestyret i Bærum sier ja til å bygge ­kirke på «kirketomta» i møtet 27. mars. I mer enn ti år har tomta ved siden av kjøpesenteret på det gamle flyplassområdet vært esla til kirkebygg.

Andre eksempler på sambruksprosjekter med kirken på laget er kulturkirken på Geilo (2010) og kirken i Stjørdal (2015) som er en integrert del av Kimen kulturhus.

Alle disse prosjektene handler om å skape nye møteplasser for en ny tid. Sogneprest Thomas Wagle i Fornebulandet menighet sier at det for ­kirkens del handler om at de vil være der folket er.

– I en moderne tid må vi tenke nytt om møte­plasser. I tillegg til de kommersielle møteplassene som kafeer, restauranter og kaffebarer, trenger vi ikke-kommersielle møteplasser, så som bibliotek og kirker. Om vi fikk en flott, hvit trekirke ved havet, så er det ikke der folket er. Vi vil være ved kjøpesenteret Fornebu S der folk er, uttalte Wagle til Dagen.

Han tror dette er framtiden og at en løsning med kirke- og kulturhus i ett både er en løsning som er bra for kirken og som kan gjøre kirken ­mindre ­farlig for folk.

Norge har 1620 registrerte kirkebygg og man skulle tro at det var tilstrekkelig I en tid der ­nedlegging av kirker oftere og oftere dukker opp som tema i samfunnsdebatten. Men noe av svaret på manglende kirkesøkning kan ligge i å plassere gudshusene der folk ferdes.

Det betyr at kirkene blir en naturlig del av folks omgivelser og hverdag. Det er like mye hensynet til å være til stede for folket som hensynet til økonomi som motiverer den nye trenden innen kirkebygging.

Ennå har ingen her i landet gått så langt som i Berlin der kirke, moské og synagoge bygger nytt hus sammen. De tre trossamfunnene skal ha hvert sitt rom for tilbedelse, med felles inngangsparti og lobby.

Vi deler skepsisen som har kommet mot et slikt prosjekt. Det er problemløst at ulike kristne tros­retninger deler lokaler eller låner av hverandre. Men det blir en helt annen sak når ulike religioner skal bo under samme tak.

Det kan hevdes at et felles byggeprosjekt er et godt tiltak når det gjelder religionsdialog. Men dialog må ikke forveksles med religionsblanding som man kan ane konturene av ved prosjektet i Berlin.

Powered by Labrador CMS