Møtte veggen med full kalender
Hilde og Arild Sæle forsøkte å kombinere to karrierer, tre barn og alt for mange aktiviteter. En dag sa det stopp.
Hilde drar børsten gjennom håret til Thea Karoline (12). Om 15 minutter skal hun og lillesøster Frida Sofie (10) møte opp til første skoledag. 15 minutter deretter skal minstejenta Alette (6) begynne i 1. klasse.
Familien Sæle bor idyllisk til ved havet på Landro utenfor Bergen. Men med tre jenter, karriere, fire ulike fritidsaktiviteter og ansvar i menigheten kan det være vanskelig å få endene til å møtes. For fire år siden gikk det riktig galt. Mamma Hilde møtte veggen og ble sykemeldt.
Annonse
– Det var full stopp, sier hun.
Les også: Tro i en hektisk hverdag
Vi er mindre sosiale
Middag i microen. Jobbing på kveldstid. Lite tid til den gode samtalen. Forpliktelser, tidsfrister og en følelse av å ikke strekke til. Familien Sæle har opplevd det mange familier opplever: Alt for hektiske hverdager, og lite tid til å være sammen.
En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå bekrefter bildet. Norske familier har mindre tid til besøk av familie og venner nå enn for 20 år siden, og vi samtaler mindre. Nedgangen i sosialt samvær gjelder alle aldersgrupper. Rapporten, som ble publisert i 2012, viser at vi er sosiale samtidig som vi utfører andre viktigere aktiviteter. En annen rapport fra OECD, som ble publisert i fjor, viser at sykefraværet hos norske kvinner er det høyeste i verden.
Tok jobben med hjem
Hos familien Sæle er det alt annet enn stressende nå. Arild har hjemmekontor denne høsten fordi han bygger opp et eget firma med støtte fra Innovasjon Norge. Hilde jobber bare 50 prosent. Det gir dem tid til en kaffe på terrassen i den varme sensommer-sola.
– Dere levde et svært hektisk liv i 2010, noe som førte til at Hilde møtte veggen. Hva har dere lært?
Annonse
– Når jeg ser tilbake på hverdagen vår like før jeg møtte veggen skjønner jeg jo hva som gikk galt, forteller Hilde.
Hun jobbet som HMS-sjef i et oljeserviceselskap som ekspanderte kraftig. Det var en drømmejobb, men ble etter hvert et mareritt.
– Jeg visket ut skillet mellom jobb og fritid for å prøve å holde hodet over vann. Selv i ferier klarte jeg ikke å slappe av. Det gikk på tvers av egne verdier, men jeg følte at jeg måtte stå på for å vise at jeg taklet det, forteller Hilde.
Samtidig jobbet Arild som selger i et datafirma. Det innebar mye reising og lange dager.
– Jeg kunne reise klokka fem på morgenen og komme hjem ti på kvelden, forteller Arild.
Kjøpesenter-mat
Krevende stillinger kom på toppen av barn som hver uke skulle kjøres til turn, kor, ballett og svømming. I tillegg hadde familien et travelt sosialt liv og Hilde var aktiv i lovsangen i menigheten.
– Det var veldig hektisk. En sjelden gang ble det prioritert en treningsøkt etter leggetid. Ellers var det frem med pc-en og fortsette jobben. Det ble seine kvelder, sier Hilde. Aktivitetsnivået gikk ut over tiden Hilde og Arild fikk sammen. Flere uker hadde de ikke en eneste ledig kveld sammen.
Annonse
– Det gikk ut over relasjonen. Vi fikk ikke så mye tid til å prate. Kanskje vi fikk en prat i bilen, men vi fikk ikke ro rundt samtalen, sier Arild.
– Dessuten ble det veldig mye kjapp middag, eller middag på kjøpesenteret på vei til aktiviteter. Det ble dyrt og usunt og helt feil, sier Hilde.
Prøving og feiling
Høsten 2010 var det full stopp.
– Jeg husker Hilde satt i en stol hjemme og så tomt ut i luften. Jeg fikk nesten ikke kontakt med henne, forteller Arild.
– Akkurat den uken var det tilvenning i ny barnehage for minstejenta vår. Jeg var ikke til stede mentalt. Jeg husker jeg så foreldre komme og gå, levere barn og hente dem. Jeg tenkte: Hvordan orker de? forteller Hilde.
Hun oppsøkte legen og ble umiddelbart sykemeldt i 100 prosent. I dag, fire år etter, er hun enda ikke tilbake i full stilling.
For familien på fem har aktivitetsnivået variert fra semester til semester siden sjokket i 2010.
Annonse
– En kan godt si at vi har prøvd og feilet oss fremover, sier Hilde.
Tilpasset aktivitetsnivå
– Jeg tror det er viktig å tilpasse aktivitetsnivå til barna, og til resten av familien. Det er også smart å evaluere aktivitetsnivået og gjøre endringer dersom det trengs. Det har vi gjort, og det må vi fortsette å gjøre.
I fjor måtte familien skjære ned på aktivitetsnivået til en av jentene. Hun trengte en pause for å hente seg inn igjen.
– Hun var rett og slett sliten, sier Hilde.
Det siste året har hun vært med i et kor, men ikke i sport eller idrett. Fysisk aktivitet er viktig for familien. Og Hilde og Arild ønsker gjerne at barna får inn gode vaner.
– Vi er jo opptatt av at de skal få gode vaner. Jeg tror de har godt av det. Så er lagidrett kjekt, sier Hilde.
Jentene har også spilt trommer og piano. Men det har de kuttet ut nå.
Annonse
Begynne og slutte
Fortsatt er barna med på en hel del organiserte aktiviteter på fritiden.
– Hvor viktig er det for dere at barna får tid til fri lek?
– Vi gjorde et grep i fjor og sluttet på en del organisert aktivitet for at de skulle finne mer roen. Men jeg tror også at det er personlighetsavhengig. Man bør spørre barna hva de vil, sier Hilde.
Men å spørre barna har også en annen utfordring ved seg.
– De maser om å begynne på noe, så plutselig vil de slutte. Og så er det vi som maser på dem at de må fullføre. Jeg synes de bør fullføre et semester hvis det ikke er helt spesielle grunner til at de vil slutte, sier Hilde.
– Det er jo også et økonomisk spørsmål. Da jentene skulle begynne på turn kostet det flere tusen kroner. Da er det ikke greit å bare slutte etter noen ganger, sier Arild.
Tro på sengekanten
Annonse
Å få endene til å møtes kan være enda mer utfordrende for familier som er aktive i menighetsliv. Hilde leder et kor i menigheten og Arild sitter i ledergruppen. Her er det møter og aktiviteter både i ukene og i helgene.
Men for familien er troen viktig, ikke minst på hjemmebane.
– I det daglige er det kveldsstunden som blir tiden for å snakke om tro. Og da kommer alt som har skjedd i løpet av dagen fram. Vi synger og ber og prøver å lese kristen litteratur. Vi ber Fader Vår, men også frie bønner der barna for uttrykke seg på sin måte, forklarer Hilde.
Når familien er ute og kjører spiller de gjerne kristen musikk. Av og til slår de av musikken og ber sammen i bilen. Om sommeren drar de sammen med fem andre familier på campingtur til det kristne stevnet Oase.
– Da hekter vi campingvognen til bilen og kjører avsted. Vi kaller oss caravan-gjengen. Barna våre ser ikke for seg en sommer uten Oase. Det er viktig for dem, sier Arild.
Åpent hjem
Til middag er familien stort sett alltid samlet. Men da er det ofte flere enn fem rundt bordet.
– Det er viktig for oss å være en del av lokalmiljøet. Vi har et åpent hjem og som oftest har vi et ekstra barn fra nabolaget som spiser middag sammen med oss. Vi synger for maten og er åpen med troen vår. Vi driver ikke med evangelisering, men vi vil at hjemmet vårt skal utstråle det som er viktig for oss, sier Arild.
Annonse
Første skoledag: Alette ser forvetningsfullt opp. Det er første skoledag på Landro skule.
