Mystisk sarkofag kan endre historien om kristningen av Norden

Han kan ha vært en tidlig misjonær til Skandinavia, en kristen handelsreisende eller en skandinav på pilegrimsreise. Da han ble lagt i en sarkofag i en kirke i det som i dag er Kroatia, ble i hvert fall ordene «Skania inferior» inngravert. Det er et område som tilsvarer dagens Skåne, i Sverige.

Inskripsjonen må være gjort før 870, men kan ha skjedd så tidlig som på 700-tallet, ifølge arkeolog Victor Ghica som ledet gruppen som fant fragmentet.

Det setter et stort spørsmålstegn ved den tidligste perioden av Norges kristning.

– Et dokument som dette, som kommer helt ut fra det blå, åpner store diskusjoner om kontakt med tidlige skandinaver og stiller spørsmål ved vår kunnskap om hvor tidlig kristendommnen kom til dette området, sier Ghica som er ansatt ved MF vitenskapelig høgskole.

– Dette utfordrer standard-fortellingene.

Nettverk

Øya Moster og året 1024 er kjent for de fleste som interesserer seg for kristningen av Norge, og det med god grunn. Det var med all sannsynlighet da Norge offisielt fikk sitt første lovverk basert på kristen etikk.

Men prosessen som ledet frem til dette var lang og kronglete. Historiefaget og arkeologien er to veier til kunnskap om dette, og de er ikke alltid i harmoni.

Ikke minst gjelder dette i perioden mellom senantikken og tidlig middelalder, en periode med store endringer og relativt få kilder. Det er perioden som arkeolog Victor Ghica forsker på i Kroatias innland.

– Det er spennende å forske på hvilke nettverk som fantes på denne tiden, det kan fortelle oss mye, sier han.

Uhørt

På et høydedrag i området Dalmatia i Kroatia har Victor Ghica siden 2014 ledet utgravingen av en gammel kirke. Det er i denne kirken at det er avdekket spor som kan gi små hint om hvor tidlig kristningen av Norden startet.

Dramatikken rundt Ghicas funn ligger i at vi ikke har noen andre kilder som tyder på kontakt mellom disse områdene i denne perioden.

– Vi vet at vikingene reiste overalt, men ikke i dette området. Det kan muligens ha vært vikingreiser til Nord-Italia på 900-tallet, men ellers kommer de ikke nær Balkan i det hele tatt, forteller Ghica.

Utfordrer kunnskap

Den gamle kirken som Ghica utforsker dateres tilbake til slutten av det femte århundret eller tidlig på det sjette. Det er to biter av en gjenbrukt sarkofag som peker nordover. Ordene «Skania inferior» er skrevet inn på den ene siden.

Inskripsjonene på sarkofagen i Bribir er et klart eksempel på at arkeologiske funn utfordrer det vi vet om en historisk periode. Funnet er den lille steinen som de senere årene har utløst et lite skred av spørsmål knyttet til nettverkene som fantes og kontakten som eksisterte mellom nord og sør i denne litt mystiske perioden.

Fyrstelig hvilested

Sarkofagen som bærer inskripsjonene er brukt på nytt, over lang tid. De ulike inskripsjonene viser hvem som har hvilt der, og annen informasjon. Den overraskende dateringen kommer fra navnet på en kjent prins, prins Baramir. Han ble den siste som lå der.

Vi vet at prinsen levde på slutten av et niende århundret.

– Det betyr at de andre inskripsjonene er tidligere enn dette, kanskje mye tidligere, sier Ghica.

Mye på spill

Inskripsjonen står på et lite fragment og forteller ikke særlig mer. Det kan ha vært en skandinav som ble stedt til kristen hvile her, det kan være en lokal som hadde dratt nordover eller en annen som hadde vært der.

Et slikt funn krever mye arbeid for å forsøke å forstå konteksten. Den er svært mangelfull i dette tilfellet, men Ghica har altså lagt hode på blokka ved å postulere kontakt mellom Kroatia og Skandinavia, stikk i strid med allmenn oppfatning.

Lommer av kristne

Det oppsiktsvekkende ligger naturligvis i at kristendommen kom seint til Skandinavia og Norge.

– Men det er misjonærer som ankommer Skandinavia i det niende århundre. Tidlige kirker driver misjon og det finnes lommer av kristne der. Ser du på alle handelsstedene som kommer under vikingtiden, som Kaupang, Århus og Birka i Sverige, så har de allerede noen kristne. Det er resultat av blant annet misjonærvirksomhet, sier Ghica.

Unik historie

Det har vært utgravinger i Bribir siden 1910, da den legendariske kroatiske arkiteten Lujo Marun startet utgravinger der.

Han kalte stedet «Kroatias Troja» på grunn av stedets unike historie, med uavbrutt beboelse antageligvis helt tilbake til det andre årtusen før Kristus. Det er heller ikke mye moderne bebyggelse der, noe som forenkler tilgangen.

Ennå skal Ghica og hans team grave mer i den eldgamle kirkeruinen. Kirkens grunnform avslører at den er i slekt med kirker i Hellas, Kosovo og Ungarn. Den gir også spor til historien om kristningen av Kroatia. Mens man har antatt at dette skjedde ved kysten først, hinter denne kirkens arkitektur om at innlandet var med fra begynnelsen av.

– Kirkearkitektur viser nettverkene som fantes i disse ellers mørke århundrene. Kanskje ligger det nye skatter og venter, med nye historier å fortelle.

– Moster var et vannskille

Vil ha gamle runer fram i lyset