GJENBRUK: Det meste blitt nytt i NLM Sandnes­porten, men brannstangen er bevart med en ny funksjon og påminnelse om hva som gir redning. På bildet er Ole Lindefjeld, leder for bygge­komiteen.

Nå er det nesten bare korset som røper byggets historie

Før var det en brannstasjon, men etter tre år med dugnadsarbeid er misjonsfolket klare til å flytte inn i lokalene.

Publisert Sist oppdatert

Trafikken på E39 buldrer sørover mot Kristiansand like ved den gamle brannstasjonen i Sandnes. Brannfolk har for flere år siden rykket ut herfra for siste gang.

Nå er misjonsfolket snart klar til å rykke inn i NLM Sandnesporten. Det er også ventet innrykk av biler, blant annet på grunn av den helautomatiske bensinstasjonen som er planlagt utenfor.

Ble for trangt

Mye skal få plass under taket til bygningen på Ganddal sør for sentrum: Nye lokaler for byforsamlingen til Norsk Luthersk Misjonssamband, kontorer for organisasjonens suverent største region, en av Norges største bruktbutikker og redaksjonslokaler for radiostasjonen PTro.

– Det var ikke mulig å utvide Misjonssalen i sentrum, forklarer Ole Lindefjeld.

Pensjonisten har arbeidet hele livet i oljebransjen, men er egentlig utdannet sivilingeniør i byggfag. Det har kommet godt med som leder for byggekomiteen.

– Komiteene har fungert veldig bra, konstaterer Lindefjeld.

FASADE: Ole Lindefjeld og Elisabeth Berg forteller at patene på fasaden er noe av det eneste som blir til å kjenne igjen når NLM Sandnesporten åpner i den gamle brannstasjonen.

Stor dugnadsvilje

Tre år er gått siden prosjektet ble satt i gang.

– Forsamlingen har vært veldig tett på prosessen i mange år, sier Lindefjeld.

Han forteller om stor dugnadsvilje for å få prosjektet i havn.

Bare de karakteristiske sementplatene i fasaden, som er dekket med knust tegl, står igjen. Ellers er alt ribbet og bygd opp på nytt. Totalarealet er på over 3.500 kvadratmeter. Kostnadsrammen på prosjektet er på over 100 millioner.

– Men vi har god kontroll på økonomien, forsikrer Lindefjeld.

Salg av den gamle Misjonssalen i sentrum og inntekter fra fast utleie er viktige elementer.

Flere barnefamilier

Selv om det er gode muligheter til utleie til konserter, bryllup og minnemøter, er ikke slike inntekter lagt inn som en forutsetning for driften.

– Det er en voksende forsamling, særlig med barnefamilier, sier Lindefjeld.

Han synes det er til stor inspirasjon i arbeidet. Det har også vært godt samarbeid med kommunen som var forrige eier.

Lys i tunnelen

Barneleder Elisabeth Berg ser fram til å ønske barn velkommen tilbake når forsamlingen etter planen starter ordinær virksomhet i august.

Målet er at bygningen skal være ferdig i løpet av mars, men de regner med at koronasituasjonen vil legge begrensninger på bruken fram til sommeren.

– Vi merker at dugnaden har vært bra i perioden vi ikke har hatt fellesskap. Det har gitt et lys i tunnelen. Det viktigste er jo ikke om bygningen er her eller der, men folkene som hører til, understreker Berg.

Satser på unge

Framme på scenen står det allerede et kors som forteller om hva som er hovedsaken i bygningen. Det bærer samtidig med seg historien om det som har vært tidligere.

– Korset er laget av brannstangen som var her, forteller Berg.

Langs veggene har de fått dekorative paneler som egentlig er svært kostbare, men som ble langt rimelige fordi en i forsamlingen produserer dem og ga spesialpris.

– Vi har tenkt sambruk i hele bygget, sier Berg, og understreker at det særlig er lagt vekt på gode rammer for barne- og ungdomsarbeid.

Blant annet er strømanlegget dimensjonert slik at det er mulig å arrangere LAN, som er dataspilltreff med høye krav til nett- og strømkapasitet.

Merket savn

Da det nylig ble mulig å samles litt mer som normalt igjen, fortalte flere foreldre at barna ikke var så giret på søndagsskole.

– Men da de kom sammen, lyste øynene opp. De merket at dette hadde de savnet, sier Berg.

Hun håper den effekten vil være enda sterkere når de kan gjøre de i splitter nye lokaler som på en helt annen måte dekker forsamlingens behov.

Stor gjenbruksbutikk

I første etasje er Ingbjørg Stakkeland i full sving med å klargjøre en av Norges største bruktbutikker.

– Vi har allerede 50 frivillige, men trenger flere, smiler hun.

STORT UTVALG: Elbjørg Stakkeland har savnet mer å gjøre som pensjonist og gleder seg til å drive en av Norges største gjenbruksbutikker sammen med over 50 andre frivillige. Foto: Tore Hjalmar Sævik

Selv var hun daglig leder på en kjøkkenbutikk til hun pensjonerte seg for tre år siden. Av helsemessige årsaker var det godt å trappe ned, men hun var spontant positiv da utfordringen om å lede bruktbutikken som frivillig.

– Jeg har for lite å gjøre hjemme, sier hun.

Fellesskapsfølelsen og muligheten til å bidra i misjonen er noe hun kjenner igjen i dem som har meldt seg som frivillige.

Arbeidslyst og ­fellesskap

De fleste påtar seg å jobbe en dag i uken eller hver fjortende dag. De frivillige kommer ikke bare fra Sandnes, men også fra forsamlinger nærliggende steder som Riska og Gjesdal.

– Det virker som om folk koser seg og ikke er redde for å jobbe, sier Stakkeland.

FINE VARER: Ettertraktede kjeramikkprodukter fra en nedlagt fabrikk i Sandnes er noe av det som allerede er på plass i hyllene i gjenbruksbutikken.

Hun påpeker at en bruktbutikk med så variert assortiment gir muligheter for å at man kan spesialisere seg på litt forskjellige ting, for eksempel bøker, malerier eller klær.

Gjennom bruktbutikken håper hun også å skape kontakt med mennesker som ikke kjenner til forsamlingen eller bekjenner seg som kristne.

Powered by Labrador CMS