Når blir en sang en salme?

Helge Gudmundsen er kjent for å jakte på salmeskatter, ikke minst i programmet «Salmer til alle tider». Det siste året har jakten vært preget av at det norske folk har fått en oppdatert skattkiste. Så hvordan har jaktlykken vært det siste halve året? Har han funnet gull?

– Ja, jeg har funnet gull. Jeg kan med glede meddele at det vi kan si tilhører salmeskatten eller arvegodset fra forrige generasjoner er tatt vare på.

Og hva som kjennetegner en virkelig gullsalme har Helgesen noen tanker om.

– Det er de slitesterke salmene som har vært sunget gjennom generasjoner og som er kjent langt utenfor kirkerommet. Jeg tenker på «Alltid freidig når du går» og «Kjærlighet fra Gud, springer like ut». Salmer som folk flest har et forhold til. Slikt har jeg funnet veldig mye av i den nye salmeboken, og jeg er veldig glad for det.

– Finnes det noen skatter som er gravd ned i overgangen til ny salmebok?

– Personlig har jeg ikke funnet det. Men dette er litt individuelt. Det kan være noen som har mistet salmer de har vært glad i. Men jeg mener at den nye salmeboken har tatt vare på det jeg tror kommer til å leve videre i nye generasjoner.

God miks

I sin gjennomgang av salmeboken har Helgesen også snublet over noen nye skatter. Sanger han tror kanskje kan kalles arvegods om en generasjon eller to.

– Er salmebokens redaksjon flinke nok til å oppsøke fjerne kyster i jakten på nye salmeskatter?

– Det har skjedd mye de siste årene. Det nye i den forrige salmeboken i 85 var at bedehusets sangskatt ble tatt inn, forteller Gudmundsen og nevner sanger som «Hvilken venn vi har i Jesus» og «Salige visshet».

– Der brøt man en grense. Og i Salmer 97 kom det inn salmer fra den verdensvide kirke, disse ble tatt helt inn i salmeboken i 2013. Så det har hele tiden vært en grensebryting.

Miksen mellom gammelt og nytt har vært vellykket i følge Gudmundsen.

– De afroamerikanske slavenes spirituals var jo deres salmesang. Og så har vi for eksempel fått noe fra Bjørn Eidsvåg. Jeg liker den blandingen.

Uklare grenser

Hva som skal være en salme er ikke skrevet i stein. Definisjonene er mange, og spriker, forteller Gudmundsen.

– Det jeg merker ofte at lytterne definerer uventede sanger som salmer. Sanger som per definisjon ikke kalles en salme, regnes som salmer utenfor kirkerommet.

Han mener det virker som at mennesker tenker at dersom en sang har en åndelighet, et budskap, vel da er det en salme.

– Slik sprenges grenser, og det finner vi vel også igjen i salmeboken.

– Hvordan definerer du en salme?

– Jeg har lent meg til Svein Ellingsen. Han sier at en sang blir en salme hvis den også er en utstrakt hånd inn i menneskets liv. Jeg tror det er noe der. Når salmeordene setter ord på livets ulike situasjoner, også utenfor kirkerommet.

Voksende menighet

Han er blant dem som vet litt om hvordan Ola og Kari Nordmann forholder seg til salmer. Selv om han driver et salmeprogram strekker lytterkontakten seg langt utover kirkelige sammenhenger. Det forundrer ham ofte.

– Jeg får brev fra human-etikere, ateister og agnostikere som per definisjon ikke skulle høre salmesang. Men denne salmeskatten berører også dem. Det har noe med røtter å gjøre. Det kan være minner av en mor, en bestemor eller en bestefar. Det tilhører en tid som egentlig har betydd mye for dem.

Og mens færre hører salmesang innenfor kirkens vegger kan Gudmundsen vise til en voksende «menighet».

– Det er oppmuntrende å merke.

Positiv ledelse

– Hvordan ser man på all denne salmesangen ombord i NRK-skuta?

– Det er enkelt å svare på. Jeg får en utrolig støtte i NRK-miljøet, sier Gudmundsen og viser til at ledelsen ikke bare bad om et salmeprogram, de doblet sendetiden for Gudmundsens salmer.

– Det må være et klart signal. Jeg har også fått fem ekstra minutter på P1, slik at vi har en halvtime i dag.

Et annet signal kom fra selveste kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen da prosjektet «Salmeboka minutt for minutt» skulle offentliggjøres.

– Da vi skulle offentliggjøre prosjektet bad han faktisk om å få lov til å presentere det personlig, sier Gudmundsen og medgir at han tar det som et godt signal.

Salmemaraton

Men hvordan har det seg at salmeboken blir sakte-tv første helgen i kommende advent?

– Jeg var i en 60-årsdag og kom i prat med en hyggelig fyr. Der og da ble ideen født, selv om jeg først tenkte på det som bare en sprø idé. Men første arbeidsdag fortalte jeg det til sjefen, som også lo av idéen. Men jeg har en sjef som tar sine folk alvorlig, og han brakte det videre oppover, og der tente man på det.

Dermed skal hele salmeboken synges og spilles gjennom ved inngangen til adventstiden. Utvalget foretas av en gruppe bestående av Vidar Kristensen som har vært prosjektleder for Salmeboken, representanter fra Korforbundet og kirkesangforbundet samt organisten i Vår Frues kirke, der det hele skal gå for seg.

– Nå går vi gjennom salmene og danner oss et bilde av hvordan de skal synges. Det blir en veksling mellom allsang, kor, og solister. Men det blir ikke noen 60-timers konsert, vi skal synge oss sammen gjennom salmeboken.

Og om du skulle ønske å være med, er det mulighet for det også, kan Gudmundsen opplyse.

– Invitasjonen går ut til hele landet. Folk kan ta turen til Trondheim og delta med sine kor, solister og grupper. Det skal synges fra fredag til søndag.

Ned i stilling

Det skjer noen forandringer i Gudmundsens liv for tiden. Han har valgt å gå ned i halv stilling i NRK, for å frigjøre mer tid til foredragene han holder. Dermed har han måttet gi fra seg ansvaret for morgenandakten, et ansvar han har sittet på i 28 år.

– Det er praktiske årsaker til at jeg ikke kan ha det ansvaret. En andakt som skal på hver dag krever tilstedeværelse.

Men salmevenner kan glede seg over at Gudmundsen ikke legger ned jakten på de gode salmene.

Hvem skrev «I den stille, klare morgen»?